Hopp til innhold

Grøndahl: Lavere terskel for å melde fra om lokkemenn

Pål Grøndahl tror folk har skjerpet radaren når det gjelder lokkemenn, og at dét er grunnen til at hele ti tilfeller er meldt inn i løpet av kort tid. Samtidig sier Kripos at de ikke ser noen sammenheng mellom bortføringssakene.

Pål Grøndahl

Psykologispesialist Pål Grøndahl sier at overgripere som bruker bortføring som metode er uvanlig.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Jim Aage Nøttestad

Seniorforsker Jim Aage Nøttestad.

Foto: Sifer

– Oppmerksomheten til folk er skrudd inn på bortføring, og det er derfor en lavere terskel for å melde fra til politiet, sier psykologispesialist Pål Grøndahl til NRK.no.

LES OGSÅ: – Pappa, du må holde meg hardt

– Uvanlig at overgripere bortfører

Han tror både Sigrid-saken og at bortføringsforsøkene har fått mye spalteplass er medvirkende til at folk har spisset oppmerksomheten sin inn mot den type saker.

Han sammenligner med en ubåt som gikk på skjær på 80-taller, hvor det i ettertid ble rapportert om mange ubåter.

– Men det kan også være en tilfeldighet at alle disse sakene skjer nå, sier han, og legger til at det ikke ble meldt om spesielt mange bortføringsforsøk i forbindelse med Faiza-saken.

Ifølge Grøndahl og flere eksperter NRK har snakket med er det ingen forskning på overgripere som bortfører barn, og de representere en liten gruppe.

– Det vanlige når det gjelder overgrep mot barn er at de skjer i familien, speideren, kirken eller gjennom andre bekjentskaper, sier han.

– Evner ikke å skape relasjoner

Seniorforsker Jim Aage Nøttestad ved avdelingen for psykisk helsevern på St. Olavs Hospital mener at flere av bortføringsforsøkene den siste tiden helt klart er seksuelt motivert.

– Det som trigger de som bortfører barn er seksualitet. Man bortfører ikke barn for å spille fotball, sier han.

– Personer som trekker barn inn i biler gjør det fordi de ikke evner å skape relasjoner til barn. Det kan være på grunn av egen oppvekst, sier han videre.

Han mener det er et fåtall av det han kaller for barnenappere.

– Barnenapperne har alltid vært der, men det er få av dem. Det er en myte at det er den hyppigst forekommende overgrepsmetoden. Noen barnenappere går igjen, samtidig kommer det flere nappere til.

I flere av bortføringssakene har det vært rapportert om to gjerningsmenn.

– Det er sjeldent med to som bortfører, det har man ikke sett siden Baneheia-saken. Det er vanligvis en mann og en kvinne som forgriper seg sammen når det er snakk om to gjerningsmenn.

LES OGSÅ: Voldsforsker: – Svært uvanlig at bortførere opererer i team

Kripos: Ingen sammenheng

Mandag ble det holdt et koordineringsmøte mellom Kripos og flere politidistrikter.

Etter møtet kom det frem at Kripos ikke ser en sammenheng mellom de ti bortføringsforsøkene.

– Vi har gjort en overordnet analyse av sakene som også er kjent gjennom mediene. Vi ser ingen klare fellestrekk i sakene. Det er selvfølgelig altfor tidlig for å konkludere med noe, sa politiinspektør Reidar Bruusgaard i Kripos etter møtet.

AKTUELT NÅ