Landbruksministeren støtter seg på tall fra forbruksforskning, men NHO Handel mener at tallene er lite relevant. De mener Listhaug driver med mobbing av dagligvarebransjen.
Bjørn Næss er administrerende direktør i NHO Handel, der blant andre Rema 1000 er medlem. Han viser til en undersøkelse fra Eurostat, som viser at nordmenn i snitt bruker 13,3 prosent av inntekten på matvarer.
– Midt på treet
– Det er ikke noe oppsiktsvekkende i tallene som viser hva vi bruker på mat. Vi ligger sånn midt på treet i europeisk sammenheng når det gjelder snittet av hva vi bruker på mat, sier han til NRK.
Næss mener at landbruksministerens stadige utfall mot bransjen blir oppfattet som mobbing
– For mange lavtlønte er mat en betydelig utgift. De er en stor gruppe som merker det på kroppen år matvareprisene stiger. Grupper som renholdere, ansatte i handelen, førskolelærere og andre lavtlønte må bruke store deler av lønna på mat, parerer Sylvi Listhaug.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
350.000 lavtlønnede
Lydia Bekkevold sier hun bruker mellom 20 og 25 prosent av lønnen sin på mat.
Foto: Line Tomter / NRKHun støtter seg på forskning fra Statens senter for forbruksforskning (Sifo), som blant annet viser at kvinne som jobber som førskolelærer og har ti års ansiennitet, får utbetalt cirka 23.000 kroner i måneden. Har hun to unger i alderen seks til ni år og er alene med dem, så bruker hun til sammen 5500 kroner i måneden på mat.
Dette er over 25 prosent av inntekten, og med eldre barn så blir utgiftene enda høyere.
Ifølge tall fra Arbeids- og sosialdepartementet er 350.000 nordmenn å regne som lavtlønte. I denne gruppen er det mange aleneboere.
De nyeste tallene er fra 2011, dersom EUs definisjon av lavtlønte legges til grunn. EUs definisjon av lavtlønnede er de som tjener mindre 60 prosent av snittinntekten.
LES OGSÅ:
LES OSGÅ:
– Stadig jakt etter tilbud
Lydia Bekkevold (26) er nyutdannet fysioterapeut og bor alene. Selv om hun velger de billigste alternativene og jakter på tilbudsvarer, så bruker hun mellom 20 og 25 prosent av inntekten på hverdagsmat.
Vi møter henne i matbutikken der hun bruker å handle. Hun kjøper stort sett frukt, grønnsaker, tunfisk på boks, litt brød og melk. Fordi hun trener mye er det viktig med regelmessige måltider.
– Jeg er stadig på jakt etter tilbud. Jeg merker at maten har blitt dyrere og må velge de billigste tomatene og under meg bare unntaksvis varer som avokado, sier hun.
LES OGSÅ:
