Norges nye register over hvem som egentlig eier norske selskaper bør være åpnere enn skattelistene, mener Tax Justice Network og IKT Norge. Men Finans Norge advarer mot at særnorsk åpenhet vil skade aksjemarkedet.
– Et nytt eierregister må også inneholde effektive sanksjonsmuligheter. Brønnøysundregistrene bør kunne utstede bøter, mener Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge.
Onsdag får regjeringen overlevert rapporten «Åpent eierskap» fra Tax Justice Network, IKT Norge og Finans Norge.
De tre organisasjonene har gått sammen om å utarbeide et forslag til regjeringen om hvordan det nye norske registeret kan utformes.
Finansminister Siv Jensen får onsdag en 28-siders rapport med forslag til hvordan Finansdepartementet kan snekre sammen et nytt lovforslag til et register over virkelige eiere. Regjeringen har varslet at forslag til nytt eierregister kan bli lagt ut på høring allerede i løpet av høsten.
Ambisjonen er at det norske registeret skal bli verdens beste, og at det skal finnes et navn og et ansikt bak enhver oppføring.
– Det vil være mulig å finne ut av om lokale politikere, eksempelvis ordføreren i bygda har eierinteresser i selskaper som tilbyr tjenester til kommunen. Dette er viktig informasjon som allmennheten har krav på å få vite, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge.
Folk flest skal kunne søke på hvem som står bak selskaper som driver virksomhet i eget nærmiljø, uten å risikere å bli sporet.
Hun sier at eksempelvis offentlige innkjøpere trenger informasjon for å avdekke om det jukses i anbudskonkurranser, for eksempel ved at samme person i realiteten står bak flere anbud.
Nye regler vil gjøre det lettere for påtalemakten å avdekke økonomisk kriminalitet.
– Men når informasjonen blir offentlig tilgjengelig vil det også bli mulig for publikum å avdekke feil. Det blir lettere å følge pengestrømmene, sier Klæboe Jacobsen.
– Det er viktig at folk flest har tillit til at de som opererer i aksjemarkedet og finanssektoren har rent mel i posen, sier Else-Cathrine Lund, fagsjef for økonomisk kriminalitet i Finans Norge.
– I enkelte situasjoner mener vi at det bør være begrensninger i åpenheten. Særnorske regler vil kunne gjøre at interessen for det norske aksjemarkedet går ned, og kan virke konkurransevridende, sier Else-Cathrine Lund, fagsjef for økonomisk kriminalitet i Finans Norge.
Foto: Finans Norge
Hun sier at mer åpenhet vil være en stor fordel for finansforetakene som er underlagt strenge bestemmelser om hvitvasking uten at de har tilstrekkelig verktøy og innsyn med dagens regelverk.
Finans Norge mener at åpenheten i enkelte tilfeller bør begrenses av hensyn til investorene.
Enten ved å innføre såkalte terskelverdier, forsinkelser i informasjonen, eller krav om legitim interesse for innsyn.
Finansnæringen vil heller ikke gå like langt som de to andre organisasjonene når det gjelder innsyn i og åpenheten bak såkalte forvalterkonti.
– Anbefalingene vi kommer med i rapporten vil bidra til større åpenhet. Men finansnæringens utfordring er at disse ordningene er internasjonale. Hvis vi skal innføre særnorske regler, vil det kunne ødelegge mye for det norske aksjemarkedet, sier Lund.
