Hopp til innhold

– Kommunene klarer ikke ta imot fremmedkrigere alene

Staten må ta ansvar for de mest radikaliserte som vender tilbake til Norge, mener Yngve Carlsson i KS og flere ordførere.

IS-krigar med flagg i Mosul.

KRIGSSONE: I løpet av kort tid har Den islamske staten (IS) lagt under seg store landområder i Syria og de vestlige og nordlige delene av Irak, som her i Mosul der en IS-kriger vifter med det velkjente flagget nå i sommer. Rundt 17.000 fremmedkrigere skal ha reist fra vestlige land for å krige for IS i Irak og Syria. Rundt 70 personer skal ha reist fra Norge.

Foto: STRINGER/IRAQ / Reuters

– Jeg tror norske kommuner har begrenset kompetanse på ekstrem islam, sier spesialrådgiver i KS Yngve Carlsson til NRK.

Han er en av mange som mandag deltar på et politisk toppmøte om forebygging av voldelig ekstremisme hos kommunenes interesseorganisasjon KS.

– Vi har ikke 428 spesialister på radikalisering

Yngve Carlsson

KS-leder Yngve Carlsson.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

Rundt 30 ordførere deltok på konferansen og statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen holdt hver sine innlegg om økt radikalisering og om kommunenes rolle rundt voldelig ekstremisme.

Voldelig ekstremisme er ukjent terreng for kommunene, ifølge Carlsson, og flere ordførere etterlyser et nasjonalt program.

– Kommunene vil ha en stor utfordring når det kommer til rehabilitering av tungt radikaliserte, tilbakevendte fra Syria. Det er så krevende at vi må ha en spiss statlig satsing mot dem som kommer tilbake fra Syria eller andre krigsområder. Staten må ta ansvar, sier rådgiver i KS Yngve Carlsson.

Drammensordfører Tore Opdal Hansen sier kommunene er vant til å håndtere krevende personer, som for eksempel har sittet på psykiatrisk lukket institusjon på sikringsdom, som blir utskrevet og må ut i det vanlige livet igjen.

– Men fremmedkrigere har vi ikke noen erfaring med. På dette området trenger kommunene hjelp. Vi er ikke i stand til å takle dette alene. Vi har 428 kommuner i dette landet, og vi kan ikke på dette området få 428 eksperter, sier Tore Opdal Hansen.

Vil løfte exit-prosjektet

Ordfører i Larvik, Rune Høiseth etterlyser et nasjonalt Exit-prosjekt, lik programmene man tidligere hadde for høyreekstremister.

– Enten fremmedkrigerne kommer fra Syria, eller andre krigsområder, så har ikke vi den nødvendige kompetansen ute i kommunene. Da er det naturlig for meg å stille spørsmålet til justisministeren om å løfte Exit-prosjektet, sier Høiseth.

– Svaret fra justisministeren var at man løser ting best lokalt, og det er jeg enig i. Men mange kommuner kan ha en tilbakevendt kriger uten å vite det, for det er ikke noen automatikk i varslingen fra PST til kommunene, sier han.

Flere europeiske land, blant annet Danmark, utvikler tiltak for «avradikalisering» av unge muslimer involvert i voldelig ekstremisme. Her trekker man blant annet på tidligere erfaringer fra Exit-programmene for høyreekstremister. KS-leder Carlsson mener dette er veien å gå.

– Vi kan lære en del av det vi gjorde mot det høyreekstreme miljøet for 15-20 år siden. Vi må børste støv av de erfaringene, sier Carlsson.

AKTUELT NÅ