– Jeg var veldig heldig. Jeg fikk god oppfølging både fra sykehus, under rehabilitering og tiden i etterkant.
– Men det er absolutt ikke alle som får det.
Korsell er i dag tillitsvalgt i Landsforeningen for slagrammede. Han hører ofte fra medlemmer i foreningen eller andre slagrammede at de savner oppfølging.
– Altfor mange blir skrevet ut fra sykehuset etter akuttfasen, og blir gående hjemme og vente på en rehabiliteringsplass, som om den kommer, kommer altfor sent.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Første året viktigst
En studie fra Bærum sykehus viser at flere unge opplever å få hjerneslag, men det er sjeldent at de får god nok oppfølging etter slaget.
For Marius var god oppfølging avgjørende.
– Med god oppfølging og god trening kan man blir en del bedre, men man kan aldri bli 100 prosent frisk eller tilbake der man var, sier han.
– Det er det første året etter skaden at man har størst forutsetning for å kunne trene seg opp igjen. Da er det synd at man ikke får den hjelpen man trenger.
Artikkelen fortsetter under videoen
Se Marius fortelle om tiden rett etter at han ble rammet av slaget.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Trodde han hadde influensa
Men Marius var egentlig ikke heldig. Det var ikke noen arvelig årsak for at han skulle få hjerneslag, og legene slo etter hvert fast at Marius hadde hatt veldig uflaks.
Han var 20 år og i førstegangstjeneste. Tidligere hadde han drevet aktivt med svømming og trent regelmessig. En kraftig lungebetennelse ble slått fast som årsaken til slaget.
– Jeg hadde vært syk i en kortere periode med influensalignende symptomer, og følte meg i utgangspunktet ganske greit, forteller han.
– I dagene som fulgte mistet jeg delvis følelse på venstre side av kroppen og det meste av hukommelse og språk.
Artikkelen fortsetter under videoen
Marius sliter fremdeles med senskader etter hjerneslaget for snart ti år siden. – Hukommelse, konsentrasjon og tretthet plager meg mest.
Sliter fortsatt
I begynnelsen var han helt lam på den ene siden av kroppen. Han lå i en seng og hadde ikke mulighet til å uttrykke seg verken muntlig eller skriftlig.
– Det var ganske skremmende. Man føler seg fanget. Tankene går, og man spør seg om det er slik man skal være resten av livet, sier Marius.
I dag studerer han sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo, og kjenner fortsatt følgene etter hjerneslaget.
– Hukommelse, konsentrasjon og tretthet plager meg mest. Det er vanskelig i en studiesituasjon når du sliter med innlæring. Man bruker lengre tid enn man ellers ville gjort, og det kan være veldig demotiverende noen ganger, sier han.
