I gjennomsnitt er minst en person i hver skoleklasse til behandling eller utredning i barne- og ungdomspsykiatrien til enhver tid, viser tall fra Helsedirektoratet.
Jenni kom første gang i kontakt med en psykolog som niåring på grunn av ADHD, men det viste seg snart at hun hadde større problemer enn det.
– Da jeg var 12 år tenkte jeg at jeg ikke hadde mer på denne jorda å gjøre. Det var problemer på skolen, skilte foreldre og hele pakka. Jeg følte jeg hadde et ansvar for å gjøre alle mennesker glade, men jeg klarte det ikke.
Barndomsminner er visket vekk
Jenni husker ikke første skoledag eller hvordan hun læret å sykle. Barndommen er visket vekk, i hvert fall nesten.
– Når jeg går forbi barneskolen jeg gikk på, så kommer minnene tilbake. Hvor jeg løp for å komme meg vekk fra dem som mobba meg og hvor jeg hadde mine sinneutbrudd.
Hun husker lunsjpausene der hun heller satt alene med lærerne og spiste, enn med de andre barna.
– Mobbing er skadelig. Det er det verste våpenet du kan bruke mot noen.
Ifølge forskning har barn som blir mobbet på skolen dobbelt så stor risiko for å utvikle depresjon og angst som andre.
– Psykologene redda meg
I løpet av ungdomstida har Jenni slitt med spiseforstyrrelser, depresjon og selvmordstanker. Med piller har hun forsøkt å ta sitt eget liv.
– Alt var svart. Alt som var positivt var borte og jeg tenkte at min eneste mulighet var å dø.
At hun lever i en alder av 23 takker hun hundrevis av psykologtimer gjennom 14 år for.
– Psykologene mine holdt meg opp og på beina, det var de som reddet meg.
– Vi må hjelpe barna som trenger det
Jenni er i dag ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider. Med sine erfaringer håper hun å gjøre en forskjell for barna som vokser opp nå.
– Barn kan gå med vonde tanker fordi de opplever ting for eksempel hjemme eller på skolen. Det er viktig at de får hjelp når de trenger det så de slipper psykiske vansker når de blir voksne.
