Hopp til innhold

– Jeg løy om at jeg ble voldtatt

«Karen» (48) anmeldte ektemannen for voldtekt, men innrømmet for politiet uker senere at det var en løgn. Politiet trodde imidlertid ikke på henne og tok saken til retten. – Jeg stelte i stand et helvete for meg selv og de rundt meg, sier hun.

Løy om voldtekt

LEVERTE FALSK ANMELDELSE: «Karen» ville trekke tilbake voldtektsanmeldelsen mot ektemannen, men påtalemyndigheten valgte å forfølge saken.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

– Jeg anmeldte mannen min for en voldtekt han ikke begikk. Jeg har angret voldsomt på dette. Det ble utrolig vanskelig å rydde opp etter seg, sier «Karen» til NRK.

Oppsparket til det hun omtaler som et mareritt startet ifølge «Karen» da hun oppdaget at ektemannen hadde barn med en annen kvinne og hadde forsøkt å holde det skjult.

Etter en stor krangel med ektemannen i januar 2011 ringte hun i affekt til politiet i Oslo, sa at ektemannen hadde voldtatt henne to ganger kvelden før, og at hun trengte hjelp.

– Jeg vet ikke hva jeg tenkte. Sjalusien tok overhånd og jeg ville hevne meg, sier hun.

«Karen» ønsker å være anonym av hensyn til barna hun har sammen med ektemannnen hun anmeldte for voldtekt for fire år siden. De er fortsatt gift.

Fikk ikke stoppet saken

Politiet tok saken alvorlig og pågrep og siktet mannen for voldtekt samme dag. Barnevernet ble involvert og i en periode fikk han ikke se barna.

«Karen» sier at hun kort tid etter at hun anmeldte begynte å angre på det hun hadde gjort, og at hun først en måned etter gjorde forsøk på trekke anmeldelsen. Hun sa til politiet at hun overdrev i avhør og var drevet av sjalusi.

Men til tross for mange forsøk, over flere måneder, på å endre forklaring og trekke påtalebegjæringen, valgte politiet å forfølge saken.

Politiet har etterforskningsplikt selv om fornærmede i voldtektssaker ønsker å trekke anmeldelsen.

– Politiet har erfaring med at kvinner kan være tvunget til å trekke anmeldelser, sier Kari-Janne Lid, avsnittsleder for avsnitt for seksualforbrytelser i Oslopolitiet.

«Karen» ønsket i sin sak at politiet skulle se bort fra det hun hadde forklart i avhør.

– Det finnes ingen regler uten unntak. Jeg mener at det er mennesker i politiet som jobber med sakene, ikke roboter. De kunne ha hørt på meg, sier «Karen».

Jeg har gjort noe jeg angrer på. Jeg unner ingen uskyldige den påkjenningen det medfører.

Ektemannen frikjent for voldtekt

Da saken til slutt kom opp for tingretten i Oslo i 2013, fant retten at det forelå rimelig tvil med hensyn til om tiltalte hadde voldtatt «Karen».

Ektemannen ble frikjent.

Men statsadvokat Alvar Krafft Randa mente bevisene var tilstrekkelige nok til at det kunne tas ut tiltale mot «Karens» ektemann og han mente bevisene i retten var nok til å påstå domfellelse.

– Oslo tingrett var enig i dette så langt det gjaldt legemsbeskadigelsen i saken, men når det kom til posten vedrørende voldtekt, fant retten at ut fra en helhetsvurdering ikke å kunne se bort fra at fornærmede kunne ha løyet om voldtekten. Etter en konkret vurdering av omstendighetene i saken, herunder rettens vurdering og fornærmedes tilnærming til saken, valgte jeg å ikke anke frifinnelsen, sier Krafft Randa.

Hvorfor er hun ikke anmeldt for falsk anklage?

– Det var også en vurdering som ble foretatt i etterkant, basert på enkelte av de samme momenter som gjaldt spørsmålet om å unnlate anke, blant annet at retten var i tvil om hvilken forklaring som var korrekt. I tråd med det strenge beviskravet som gjelder i straffesaker ble det bestemt å ikke forfølge det forholdet, sier Krafft Randa.

Jeg skammer meg til det uendelige for å ha gått til det skrittet, med det formålet å knuse mannen min.

Mener det var tilstrekkelig bevis

«Karen» mener politiet kunne spart seg for mye arbeid dersom de hadde trodd på henne.

– Politiet trodde jeg ble truet av mannen min til å trekke anmeldelsen, ikke at jeg led av dårlig samvittighet og ville rydde opp etter meg, sier «Karen».

Advokat Andre Kirkholm var «Karens» advokat og sier han ble overrasket over at saken ikke ble henlagt.

– Jeg regnet med at saken ville bli henlagt, på grunn av skrittene hun tok i saken. Fra hun først ville trekke anmeldelsen og fram til rettssaken, har hun stått fast ved at hun løy om at det hadde skjedd en voldtekt, sier Kirkholm.

Han mener politiet heller kunne brukt ressurser på voldtektssaker der fornærmede ønsker å få tiltalte dømt.

– Mange kvinner sliter med å bli trodd og ønsker å få tiltalte dømt. I denne saken ønsket ikke «Karen» det. Politiet burde ha vurdert saken på nytt, men det virker som de hadde bestemt seg, uavhengig av hvilke beviser de hadde og hva hun forklarte. Hun oppfattet det som en krenkelse å ikke ble trodd, sier han.

Ba om fem år

I dommen heter det blant annet:

«Ut fra det fornærmede har forklart til politiet, ser retten ikke bort fra at tiltalte voldtok fornærmede denne natten, selv om tiltalte selv ikke kan huske at han hadde gjort det. Tingretten finner imidlertid at det ikke kan ses bort fra at fornærmede kan ha løyet om voldtekten av sjalusi, for å hevne seg på tiltalte og hans løgner overfor henne om barnet med xx. Tingretten har i denne forbindelse sett hen til at fornærmede har trukket anmeldelsen og at hun har gjort iherdige forsøk på å få saken henlagt».

Og:

«Til tross for tiltaltes opprinnelige forklaringer til politiet, finner tingretten, ut fra en helhetsvurdering av bevisene i saken, ikke å kunne se bort fra at fornærmede kan ha løyet om at tiltalte hadde voldtatt henne denne natten, fordi hun var sjalu og følte tiltaltes interesse og omsorg for xx som en trussel mot hennes ekteskap og familieliv. Tingretten finner dermed at det foreligger rimelig tvil med hensyn til om tiltalte voldtok fornærmede slik dette er beskrevet i tiltalebeslutningen post 1», skriver tingrettsdommer Kari Lunde i dommen.

«Karens» mann ble imidlertid funnet skyldig i ett tilfelle av legemsbeskadigelse. Straffen ble satt til fengsel i 120 dager, men han hadde sittet 111 dager i varetekt. Straffen anses utholdt ved varetekt.

– Har tilgitt

Karens ektemann, som opprinnelig er fra Egypt, forteller til NRK at han har hatt noen tøffe år etter at kona anmeldte ham for voldtekt.

– Jeg har mest lyst til å bo på en øde øy alene til jeg går i graven, fordi dette er for mye for et menneske å bære, sier han.

Han forteller at ukene i fengsel var forferdelige.

– Jeg har tilgitt henne for at hun leverte falsk anklage. Det verste var hvordan politiet håndterte saken, og ventiden før saken kom opp i retten. Denne saken har gjort meg vondt i fire år. Det var en forferdelig opplevelse, å sitte fengslet. Jeg mistet troen på Norge, systemet, jeg mistet troen på alt, sier han.

– Jeg angrer hver dag

To år etter rettssaken beskriver «Karen» ektemannen som ydmyk, snill og omsorgsfull.

Hvordan preger saken ham i dag?

– Det er vondt å se på ham. Han tenker på det hver eneste dag. Det har vært en ubeskrivelig belastning for ham. Da barnevernet ble involvert i begynnelsen, og han ikke fikk se barna, raste hele hans verden sammen.

Hvorfor vil du fortelle denne historien?

– Jeg unner ingen uskyldige den påkjenning det medfører. Å blande politiet inn i sitt følelsesliv fører til noe det er vanskelig å komme ut av. Jeg skammer meg til det uendelige for å ha gått til det skrittet, med det formålet å knuse mannen min, rett og slett kaste ham til ulvene. Jeg håper flere tenker seg om tusen ganger før de anklager noen falskt, og jeg håper det blir bedre kjent at dette kan forekomme, sier «Karen».

– Politiet sier at falske voldtektsanmeldelser på sikt svekker troverdigheten til dem som faktisk blir utsatt for en voldtekt. Mange voldtektsofre vegrer seg for å anmelde i frykt for å ikke bli trodd. Hva tenker du om at du bidrar til en slik stigmatisering av kvinner som anmelder voldtekt?

– Jeg kan rett og slett ikke svare annet enn at om jeg har vært med på å danne en dårlig statistikk for voldtatte kvinner, er jeg oppriktig lei meg, og kunne gjort hva som helst for å ha det ugjort.

AKTUELT NÅ