– Politiberedskapen har ikke blitt bedre etter Gjørv-rapporten

Gjørv-kommisjonen leverte en knusende dom over politiberedskapen etter terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli i fjor. Spørsmål til de tillitsvalgte ved landets politidistrikter viser at ved 21 av de 27 distrikter har ikke situasjonen blitt noe bedre.

Verre i fem distrikt

Ved fem av politidistriktene, Helgeland, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Øst-Finnmark og Asker og Bærum, får vi til svar at situasjonen har blitt verre. Og det uten å spørre direkte om det.

Sør-Trøndelag er ett av politidistriktene der de tillitsvalgte mener at situasjonen har blitt verre. Politibetjent Eystein Håkonsund ved Røros lensmannskontor kjenner det på kroppen.

Patruljene her skal dekke opp et stort område i Sør-Trøndelag politidistrikt. Beredskapen på kveld og natt er to personer, og når det skjer noe i Oppdal, nesten to timer unna, kan det bli lenge å vente.

LES OGSÅ: - Systemet er fryktelig tro mot seg selv

LES OGSÅ: Solberg: – Beredskap svekket under de rødgrønne

21 mils skarp utrykning

– Vi har eksempel på at en patrulje fra Røros har hatt væpna utrykning til et oppdrag 21 mil unna. En psykotisk mann sto på et hyttetak med våpen, og da blir det lenge å vente, sier Eystein Håkonsund.

Røros er et tilfeldig eksempel på lang responstid i distriktene.

Leder for Politiets Fellesforbund i Hordaland, Kjetil Rekdal, tror ikke publikum har et riktig bilde av beredskapen. Den er dårligere enn folk tror, sier han.

LES OGSÅ: – Jeg spør meg selv om jeg var sterk nok. Det må jeg leve med

LES OGSÅ: Mæland trekker seg fra stillingen

Ulik våpenpraksis

I Bergen har de våpen lagret i bilene, men i kommunene rundt byen må de innom et kontor for å kunne gå i skarpe oppdrag. Kjetil Rekdal sier de har et ønske om å få innført våpen i alle utrykningsbiler.

Dermed er det tilfeldig fra distrikt til distrikt hvordan politimestrene har lagt opp tilgangen til våpen. Rekdal mener dette skyldes sendrektighet fra Politidirektoratets side.

I Asker og Bærum politidistrikt, som er nabodistrikt til Nordre Buskerud, distriktet som har ansvaret for Utøya, opplever de også mangler. Politibetjent Nicolai Backe-Henden peker blant annet på at de ikke har et skikkelig fungerende datasystem.

LES OGSÅ: Lapp med tips om Breivik ble liggende i 20 minutter

Skriftlige ordrer

– Det hadde vært til stor hjelp å ha hatt et datasystem i bilene der vi kunne motta skriftlige ordrer eller som kunne overføre bilder, sier Baacke-Henden. Han mener det villa spart mye tid for politifolkene på patrulje, ved at de ville sluppet å måtte be om staving av navn, for eksempel.

Leder i Politiets Fellesforbund i Asker og Bærum, Marius Bækkevar, viser til at Asker og Bærum har digitalt samband, mens nabodistriktet Nordre Buskerud bruker et analogt samband. Dermed kan de ikke kommunisere med hverandre gjennom politisambandet.

Han mener Asker og Bærum burde få innmontert analogt utstyr ved siden av det digitale i sine patruljebilder, slik at de kan kommunisere med nabodistriktet.

– Kopiert opp Gjørv-rapporten på nytt

Asker og Bærum, Hordaland og Sør-Trøndelag er bare tre eksempler på hvor lite som faktisk har skjedd etter 22. juli.

– Hvis 22. juli hadde skjedd nå, kunne vi bare ha kopiert opp Gjørv-rapporten på nytt. Ingenting har endret seg, sier Bækkevar.