Tror tynne kropper på sosiale medier fører til spiseforstyrrelser

– Mange av dem som kommer til oss med spiseforstyrrelser har blitt påvirket av trenden med å poste bilder av tynne og trente kropper. Vi ser at de som kommer til veiledning blir stadig yngre, samtidig som at mørketallene vokser, sier generalsekretær i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) Irene Kingswick.

Instagram, Snapchat, Facebook og blogger florerer av tynne og trente kropper, salater, grillet kylling og sunne smoothies. Smilende jenter i treningstights gliser mot speilet, holder ut smarttelefonen og knipser.

« Begynner å se resultater fra treningen. Mer definerte magemuskler enn for to måneder siden;-)», lyder kommentaren som legges til bildet.

Inn strømmer «likes» og kommentarer: «Så flink du er», «kjempefin», «stå på».

Trente og sykelig tynne kropper er kun tastetrykk unna.

– «Thinspiration-bølgen» har nærmest gjort det trendy å streve etter en sykelig tynn kropp som i verste fall kan utvikle seg til anoreksi, sier Kingswick.

Hun understreker at å få en spiseforstyrrelse er mer komplekst enn én utløsende årsak, men at bilder man stadig eksponeres for kan ha en medvirkning.

Les også: Isabellas mål: Å veie 48 kilo

Bekrefter at du er på «rett vei»

Hun mener at sosiale medier påvirker alle, men mest unge og har en enorm makt over dem.

– Man er spesielt sårbar i tenårene. Dersom du legger ut bilder på sosiale medier får du ofte en bekreftelse på at du er på «rett vei».

Kingswick mener det er en skremmende utvikling hvor stadig yngre mennesker, også barn har full tilgang til sosiale medier uten å kunne forstå ringvirkningene av eksponeringen.

– Ja til ytringsfrihet, men det er mange ting som burde vært stanset når det gjelder «thinspiration». Det er umulig for barn å tenke rasjonelt. Foreldre og skole må være mer observante, sier Kingswick.

Kingswick mener at mange i dag befinner seg i grenseland til å ha en spiseforstyrrelse.

– I perioder er man veldig streng med seg selv, kaller det en diett, trener mye og blir overopptatt av kropp og utseende. Man bør være på vakt ovenfor disse grensene når det begynner å tære på både kropp og psyke, sier hun.

Flere med spiseforstyrrelser tar kontakt

Tone Anita Østrådt som er daglig leder for Senter for spiseforstyrrelser opplever også at det i dag finnes et mellomsjikt av personer som er på grensen til en spiseforstyrrelse:

– Det dreier seg om personer som er så opptatt av å trene og spise sunt at det blir usunt. Mange ser sunne ut og er normalvektige, men kan samtidig leve i det ekstreme. De kan ha ortoreksi som kan være vanskelig å oppdage.

Hun ser at flere tar kontakt om spiseforstyrrelser nå enn tidligere, men understreker at det kan bety at flere søker hjelp, og at mørketallene dermed er lavere. På Senter for spiseforstyrrelser ser de en økning blant personer med overspisningslidelser og ortoreksi.

Også hun ser utfordringer når det gjelder sosiale medier og kroppspresset det kan føre til.

– Hovedutfordringen med sosiale medier er at de er der døgnet rundt. Det er ikke snakk om et blad én gang i uka lenger, sier hun.

Østrådt mener at kroppsfokuset i sosiale medier og samfunnet generelt er tragisk.

– Det et helt annet press i dag enn for 20 år siden. Men det er likevel de i nære relasjoner som påvirker oss mest. Spiseforstyrrelser er sammensatt og komplekst.

– Voksne kan tenke at det ikke er så lurt å forsøke å se ut som dem som poster bilder av tynne og trente kropper. Men vi har ikke erfaringen av å vokse opp i sosiale medier, slik barn har i dag.

Oppdaget at elever hadde spiseforstyrrelser

Benedicte Texnes er lærer for ungdomsskoletrinnet og jobber som ressursperson i ROS. Hun har selv vokst opp med spiseforstyrrelser.

– Bilder av tynne og veltrente kropper på sosiale medier, og av sunn mat påvirker uten tvil ungdom. De blir utsatt for det hver dag, og det går inn på dem. Jeg har selv oppdaget at flere elever har hatt spiseforstyrrelser, sier hun.

I klasserommet med 15- og 16-åringene hun underviser snakker de mye om kroppsbilde.

– Sosiale medier bidrar til at ungdom som er opptatt av kropp og utseende fra før kjenner et enda større press, og at de som i utgangspunktet ikke tenker på kropp og utseendet likevel kjenner et press. Presset i sosiale medier spenner vidt: Alt fra hva man skal spise til hvordan en bør se ut, sier Texnes.

Da hun dro sammen med elevene sine på klassetur til Sverige la hun spesielt merke til trangen til å konstant poste bilder på Instagram.

– I butikker var det viktig å ta bilde av hverandre når de prøvde klær. Man er sammen med venner på internett, og det er viktig å se bra ut, sier Texnes.

– Foreldre er naive

Da hun selv gikk gjennom årene med spiseforstyrrelser var det ikke kropp og utseende som drev henne, slik hun tror det er med mange i dag.

– Jeg var en guttejente som var mindre opptatt av kropp og utseendet. Jeg hadde et kontrollbehov når det gjaldt mat og spiseforstyrrelsen ble en konsekvens av dette. Jeg leste alt jeg kom over av helse og slanking.

– I dag er det lettere å få tak i såkalt inspirasjon og krav til hvordan du skal se ut er over alt. Jeg brukte mye tid på å finne ut av hva jeg skulle spise, mens i dag blir man fortalt hva man skal spise over alt.

– Personlig tror jeg flere kan få spiseforstyrrelser på grunn av kroppsfokuset på sosiale medier. Jeg tror veldig mange i dag har ortoreksi, og at mørketallene her er høye, særlig blant gutter og menn hvor spiseforstyrrelser er veldig skambelagt.

– Det er vanskelig for mange unge når idealet er å ha så lav fettprosent som idrettsutøvere i verdenstoppen.

Hun mener mange foreldre er naive i forhold til spiseforstyrrelser.

– Foreldre og lærere bør bevisstgjøre barn og unge. Man må man være føre var og forebygge. Foreldre må tørre å spørre barna om mat og kropp, uten å være anklagende, sier Texnes.