– Foreldre er ofte usikre på hva de skal gjøre men vi har en fantastisk offentlig instans som heter alarmtelefonen for barn og unge, 116 111, sier leder for Stine Sofie-stiftelsen, Ada Sofie Austegard.
Hun mener dette er den første telefonen man bør ta, dersom man er bekymret for at et barn er blitt utsatt for vold eller overgrep.
Der sitter det barnevernspedagoger med spesialkompetanse og tar telefonen døgnet rundt.
Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse anbefaler foreldre å ta kontakt med alarmtelefonen 116 111, når de frykter at et barn er utsatt for en straffbar handling.
Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix– Der kan man få gode råd, sier Austegard.
– Snakk med barnet
Statens barnehus har også 10 avdelinger i Norge, der man kan ringe anonymt og få hjelp på telefonen, eller be om et møte.
– Vi vil jo notere oss det som blir sagt og høre på bekymringen, sier leder for Statens barnehus i Tromsø, Ståle Luther. Han opplevde spesielt stor pågang fra urolige foreldre da en barnehageansatt i Tromsø ble siktet for overgrep mot flere barn i mai.
- Les også:
Luther understreker at åpenbare straffbare forhold alltid må meldes til politiet. Men barnehuset kan også hjelpe omsorgspersoner med råd, når mistanken er vag.
Uansett er det viktig å høre hva barnet selv kan fortelle.
– Ser du en adferd som du undrer deg over, eller du ser fysiske tegn, et blått øre eller et blåmerke, så må man starte med å snakke med barnet, sier Luther.
Leder ved Statens barnehus i Tromsø, Ståle Luther, mener at det ved mistanke om vold og overgrep er svært viktig å snakke med barnet det gjelder, når det er mulig.
Foto: Petter Strøm / NRKDa handler det om å stille åpne spørsmål, uten å bombardere barnet, og skrive alt ned så nøye som mulig.
Austegard mener at mens barnevernet er gode på å ivareta barn, så er det politiets oppgave å etterforske vold og overgrep.
– Stor utfordring
Det oppstår likevel en stor utfordring når barnet er for ungt til å kunne forklare hva som har skjedd.
Faglærer på politihøyskolen Inger-Lise Brøste.
Et foreldrepar i Oslo anmeldte en barnehage fordi de fryktet at toåringen kunne ha blitt utsatt for seksuelt overgrep, men saken ble ikke etterforsket, fordi den var for lite konkret.
– Politiet ser etter hvem, hva, hvor og når. Altså hvem gjorde det, hva skjedde, hvor skjedde det og når skjedde det, for å kunne opprette en straffesak. Men det er mange av disse sakene som ligger i tåkeland, som er vanskelige å bevise, sier Austegard.
Selv om overgrep mot barn skal tas på høyeste alvor, kan fortvilte omsorgspersoner derfor måtte slå seg til ro med at de aldri får klare svar.
– Disse sakene er de vanskeligste for de pårørende. Derfor må vi som politi bli flinkere til å snakke med de involverte og forklare dem hvorfor vi ikke klarer å finne ut av det. Jeg tror folk forstår når de får informasjon, sier faglærer på politihøyskolen Inger-Lise Brøste.
- Les også:
