Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen oppfordrer de unge som i dag skal søke om studieplass om å gå noen ekstra runder med seg selv, slik han selv gjorde som ung gutt.
Røe Isaksen var som ung usikker på hva han skulle bli. Han var innom både presteutdanning, lærerstudiet og barnelege før han endte opp med statsvitenskap.
- Les også: Statsvitenskap i Paris formet Støre
– Det var et studium som passet meg og som jeg har hatt stor glede av som politiker, sier han til NRK.
Fordi Røe Isaksen gikk noen runder før han bestemte seg, har han stor forståelse for at mange unge kan synes at alle studiemulighetene kan oppleves overveldende.
Totalt kan søkerne velge mellom 1351 studier på 43 høyskoler og universiteter. Og nå begynner det å haste for dem som ønsker å studere neste år.
- Les også: Nå har vi bestemt oss for studier
Fristen for å søke på Samordna opptak går ut den 15 april, men på grunn av ulike tidssoner i verden, kan man søke helt frem til klokken 14 norsk tid onsdag 16 april.
- Les også: Forventer stor økning til studier
Målbevisst ungdom
– Det er mange valgmuligheter i dag, men inntrykket mitt er at norsk ungdom er målbevisste og at de vet hva de vil, sier Røe Isaksen.
Som Kunnskapsminister er han ansvarlig for Samordna opptak. Ordningen er slik at de potensielle studentene gjennom en eneste søknad kan søke på ti ulike studier i prioritert rekkefølge.
Her på nettsidene til Samordna opptak kan du søke:
– Hvilket råd har du til unge som ikke helt har bestemt seg for hva de skal studere? Skal de følge hjertet eller fornuften?
– De unge bør følge hjertet i valg av studier, men hvis de er i tvil, bør de bruke hodet og satse på en utdannelse som gir dem jobb. Drømmer du om å bli filmregissør, men har lærer på en god andreplass, da burde man ta en ekstra runde på hva som gir deg en trygg jobb etter utdannelsen, sier Røe Isaksen til NRK.
For i motsetning til filmbransjen er skolen en trygg arbeidsplass med mange muligheter, der behovet for arbeidskraft er stort og økende.
– Men hvis du bare drømmer om en ting, om å bli filmskuespiller for eksempel, og kan ikke tenke deg noe annet, hva gjør du da?
– Det er fint med dem som følger drømmene sine uansett. Hvis man bare ønsker å bli filmskuespiller, så bør man selvfølgelig følge den drømmen. Men hvis altfor mange ønsker å bli filmskuespiller er det kanskje ikke så lett for deg å bli det. Da er det greit å ha en backup, i form av lærer eller ingeniørutdanning, dersom den store filmkarrieren uteblir, sier han.
Ikke noe galt å være straight
Trenden er at søkermassen til studier innen økonomi, administrasjon, jus og ingeniørfag øker, mens det er tilbakegang til studier innen helse og omsorg.
– Er det ikke en fare for at vi blir en nasjon av økonomier, jurister og ingeniører?
– Mye tyder på at vi har en litt mer konservativ ungdomsgenerasjon nå. Hvis vi ser på hva de unge er opptatt når de velger studier, så handler det ikke om selvrealisering eller at det skal være uhorvelig morsomt. De unge er opptatt av at å studere noe som gir dem en trygg jobb, at de får utfordringer. Og så er de opptatt av lønn, sier Røe Isaksen.
Kunnskapsministeren mener at samfunnet trenger sine rebeller og kunstnere, men at det er bra at de fleste ungdommene er konforme i studievalgene.
– Er det så farlig om de unge utdanner seg til ingeniører, leger, økonomer, lærere og bibliotekarer da? Det er bra for samfunnet at de fleste velger A4. Det er ikke noe galt å være streit, sier Røe Isaksen.
I fjor søkte 117.000 studenter. Rundt 87.000 av dem fikk tilbud om studieplass. 20 juli er hovedopptaket klart, med suppleringsopptak i august.
Søkerne kan endre på prioriteringen av studiene helt frem til 1. juli.
