De var begge sterkt traumatiserte etter de forferdelige opplevelsene de hadde på Utøya. Da de kom tilbake til hjemkommunen Karasjok i Finnmark fikk de en kontaktperson fra kommunen, og de ble innkalt til en legetime. Etter det har det ikke vært mye hjelp å få fra Karasjok kommune.
– De siste fire årene har vært tunge og vanskelige. Skole og utdanning har føltes meningsløst, det har vært vanskelig å motivere seg. Jeg har klart det, men det er ikke på grunn av hjelp fra kommunen. Det er Samisk nasjonalt kompetansesenter som har hjulpet meg gjennom den vanskelige tiden, sier Stine Marie Høgden til NRK Ukeslutt.
– Så bra som mulig
Kompetansesenteret har stilt opp med psykologer, terapeuter og psykiatrisk sykepleier.
Stine Marie er i dag jusstudent, men veien dit har vært vanskelig. Hun forteller at hun i dag fungerer så bra som mulig etter å ha hatt en så traumatisk opplevelse.
– Det hadde vært fint å ha noen å ringe til på tunge dager, eller at noen tok kontakt med meg, at terskelen var lavere, sier hun.
Tuva Svendsen sier at hun har brukt de fire årene som har gått siden 22. juli 2011 til å bygge seg opp igjen, og hun er også skuffet over Karasjok kommune.
– Oppleves som et svik
– Det oppleves som et svik, særlig når vi i ettertid fikk vite hvor mye penger kommunen fikk for å hjelpe oss, sier hun.
Varaordfører i Karasjok Solveig Boine Nikkinen beklager på vegne av kommunen for at jentene ikke har fått den hjelpen de har hatt krav på.
– Dette er ikke forsvarlig, og dette er noen de ikke skal akseptere. Nå kjenner jeg ikke detaljene i saken, det er ordfører og rådmann som har hatt ansvaret for denne kontakten, sier varaordføreren.
Dag André Anderssen er nestleder i
. Han tror det Stine Marie Høgden og Tuva Svendsen forteller er svært representativt for det mange av dem som overlevde 22. juli-massakren har opplevd.
– Ansvarspulverisering
– Jeg tror de er veldig representative. Vi får ukentlig inn rapporter om lignende saker, blant annet at kommuner har lagt ned sine tilbud. Det stemmer også med det
har funnet ut, sier Anderssen.Han mener at det ikke er de sentrale myndighetene som er skyld i problemet, men at det skjer en ansvarspulverisering på veien fra departementet til kommunene.
– Vi får kopier av brevene som er sendt fra departementet til kommunene, men når vi snakker med kommunene sier mange at de ikke har sett skrivet, sier han.