– Flere likhetstrekk mellom Behring Breivik og Osama bin Laden

Det sier professor i politisk teori ved NTNU i Trondheim, Torbjørn Knutsen.

I et intervju med NRK.no forsøker han å forklare hva slags tankegang som ligger bak Anders Behring Breiviks forskrudde verdenssyn.

• Hva slags ideologi er han inspirert av?

Han representer en ny form for høyreekstremisme. I motsetning til den gamle høyreekstremismen, som var rasistisk og biologisk fundert, er denne ideologien fundert i en kulturell teori som kan minne litt om Samuel Huntingtons «Sivilisasjonenes sammenstøt» (se faktaboks).

• Les også: - Absurd assosiasjon
• Les også: Terroristens norske idol

Ideologien er først og fremst anti-islamsk. Han mener den vestlige sivilisasjon utfordres av islam og at islam må drives tilbake. Begrepet «contra-jihadisme» kan brukes for å beskrive dette verdenssynet.
Det er det som er hovedanalysen hans – at islam truer Norge og Vesten. Så fyller han denne rammen med kreative myter fra middelalderen.

• Hva slags middelaldermyter er det snakk om?

Det innebærer en form for kontinuitet i forhold til den tradisjonelle høyreekstremismen fordi det ligger en ekstrem nasjonalisme i bunn i her. Og lik som de gamle høyreekstreme så griper Anders Behring Breivik tilbake til historien. Særlig ser han til middelalderen for å finne det han mener er nasjonale verdier og for å finne helter.

Når det gjelder verdier vender han til korstogene, og når det gjelder helter griper han til europeiske førere som har bekjempet muslimske tropper.

Behring Breivik ser blant annet til frankernes Karl Martell som bekjempet en muslimsk hær i slaget ved Tours i 732. Han så også opp til El Cid som bidro til å drive maurene ut av den iberiske halvøy og rumeneren Vlad Ţepeş som ledet en rekke suksessfulle slag mot tyrkiske styrker på 1400-tallet.

• Hva ligger bak denne nye formen for høyreekstremisme?

Det er klart at denne nye høyreekstremismen er formet under den såkalte krigen mot terror og krigen mot islamistisk jihad-ekstremisme (se faktaboks). De siste 15 til 20 årene har høyreekstremismen mutert og blitt svært påvirket av krigen mot terror. Dette har skapt disse nye tolkningene.

• I hvilken grad minner dette verdenssynet om ideologien bak «hellig krig» utført av militante islamister?

Det er flere likhetstrekk mellom Anders Behring Breiviks ideologi og den ideologien Osama Bin Laden står for. Begge er inspirert av middelaldermyter. Begge to ser den store politiske kampen som en kulturell kamp mellom Europa og islam. Begge ser på seg selv som frigjørere og er opptatt av martyrdom. Begge to har et todelt syn på motstanderen: de ser en strategisk fiende som får hjelp av en taktisk motstander.

I Osama bin Ladens tilfelle er hovedfienden de korrupte regimene i den muslimske verden. Den taktiske motstanderen er USA, siden regimene er avhengige av stormakten for å overleve. Derfor må de senke USA for å oppnå sine mål.

Når det gjelder Behring Breivik er islam hovedfienden, men han mener islam har hjelpere i form av Arbeiderpartiet og deres multikulturelle doktrine. For å ta hovedfienden må han først likvidere og ødelegge Ap.

Dette synet mener jeg forklarer de forferdelige massedrapene på Utøya. Likvideringene var inspirert av denne måten å tenke politikk på.

• Hvor utbredt er disse holdningene?

Tanken om en sivilisasjonskonflikt mellom islam og vestlig kultur er jo veldig utberedt. Det ser man jo også i Christian Tybring-Gjeddes (Frp) kronikk «Drøm fra Disneyland» fra august i fjor. Også han beskylder Arbeiderpartiet for å la norske verdier forvitre gjennom masseinnvandring. Samtidig er det selvfølgelig veldig langt fra det verdenssynet Behring Breivik forfekter og det Frp står for.

• Les også: – Innvandringsdebatt gir ubehag
• Les også: Høyrevridd blogger tar selvkritikk etter massedrapene

Men selve rammen rundt resonnementet er svært utbredt. Hvis man går til land som har større muslimsk innvandring enn Norge, som Danmark og Frankrike, er synet enda mer vanlig. I Sverige og Finland har denne tankegangen dukket opp valgkampen og preget valgresultatet. Den reneste formen for denne typen argumentasjon finner vi blant serberne i det tidligere Jugoslavia.

Også i USA ser man en økende tendens til at muslimer blir sett på som motstandere, selv om dette synet er mindre vanlig enn i mange europeiske land.

• Les også: Muslimer i USA frykter angrep etter terroren i Norge

• Hvor farlig er denne ideologien?

Jeg tror ikke Anders Behring Breiviks ekstreme syn er særlig utbredt – der resonnementet rundt sivilisasjonskonflikt er blandet med voldsforherligende middelaldermyter der Arbeiderpartiet blir sett på som landsforrædere.
Det er ingen stor, organisert bevegelse bak disse holdningene. Det var en viss grad av organisering blant høyreekstremistene på 1980 – og 90-tallet, men jeg tviler på at det finnes i denne nye høyreekstremismen.

Inntrykket mitt er at kommunikasjonen er virtuell. Denne bevegelsen bærer ikke preg av personlige relasjoner, og som politisk kraft er den ikke spesielt farlig. Men når man ser hva enkeltindivider klarer å gjøre er det klart at skadepotensialet er stort.

Intervjuet med professor Torbjørn Knutsen er noe redigert og forkortet.