– Dysleksien gjorde meg kamplysten

Erling Kagge ble fanget opp tidlig. Han strevde med å uttale ord riktig og gikk jevnlig til en flink logoped, forteller han til NRK.

Han har ikke latt dysleksien stanse seg. Kagge har studert juss og startet eget forlag.

– Jeg var blant de heldige. Selv om jeg hadde problemer med både å snakke, skrive og lese, fikk jeg hjelp. Logopeden lærte meg å uttale kj- og skj-lydene forskjellig, og jeg fikk støtte, sier han.

I dag møtte han og elever med lese- og skrivevansker sammen med lærere, rektorer, forskere og andre, statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson til et møte om lese- og skrivevansker.

• Les også: Krever at alle lærerstudenter undervises i dysleksi

– Kan være positivt

Den suksessrike forleggeren sier at han overhodet ikke vil romantisere utfordringene han har hatt.

– Men for mange ordblinde har det slått positivt ut over tid. Det har for eksempel vist seg at ordblinde er overrepresentert blant gründere.

– Du sier «ordblinde»?

– Ja, jeg lærte ikke å si dyslektiker før jeg var over 20 år gammel, jeg, ler han.

Kagge tror at lese- og skrivevanskene hans har gjort at han har lært seg å tenke og jobbe på en annen måte.

– Når man ikke lærer som andre, må man ha disiplin. Man får opprørstrang når man ikke forstår, man blir forbanna. Man blir usikker. Dette er egenskaper som kan være uheldig, men det kan også medføre gode resultater. Som gründer kommer alle meget godt med, sier Kagge.

• Les også: Pedagogikk-professor er skeptisk til hurtiglese-kurs

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Tilpassede bøker

Forfatter og illustratør Anna Fiske deltok også under dagens møte. Hun slet med lese- og skrivevansker i oppveksten og kjenner seg igjen i kamplysten Erling Kagge beskriver.

– Jeg tror nok mine foreldre var redde for at jeg var litt dum. Men de skjønte at det ikke handlet om det, men dysleksi. Men det å streve med å lese og skrive gjorde at jeg ble forbannet. Det å lese og skrive var noe jeg ville. Jeg hadde lyst til å fortelle historier, og om jeg stavet litt feil, hva gjør vel det? Det er ikke farlig, sier Fiske.

Som forfatter har hun skrevet flere bøker som passer for personer med lese- og skrivevansker. Flere av historiene består av tegninger og tekst.

• Les også: Kan forutse dysleksi hos 5-åringer

Fiske har også reist rundt på skoler for å promotere leselyst, også hos dem som strever litt mer med lesingen.

– Jeg pleier å fortelle om min dysleksi, og at jeg lærte meg å lese ved hjelp av tegneserier. Og så sier jeg «Tenk at jeg ble forfatter, jeg som har dysleksi», og da ser jeg det lyser opp i ansiktene til flere barn. En gang var det også en gutt som reiste seg og sa «jeg har også dysleksi», med stolthet i stemmen. Da fortalte læreren meg etterpå at hun aldri hadde hørt ham si det med sånn stolthet før. Det var gledelig, sier Fiske.

– Fortsatt skam

Hun mener det fremdeles er mye skam forbundet med dysleksi, men vil gjøre det hun kan for å bidra til å fjerne denne.

– Dette er ikke noe man skal skamme seg over. Det er viktig at det iverksettes tiltak mot at dysleksi skal føles som skam. Man strever kanskje, men det trenger ikke holde en tilbake fra drømmene sine, sier Fiske.

Forfatteren mener skolebibliotekene er svært viktige i arbeidet for å vekke leselysten hos dem som har lese- og skrivevansker.

– Skolebibliotekaren kan komme til en elev og spørre hva de vil lese om og finne bøker som passer. Det er en nysgjerrighet som må vekkes, som alle har. Det å lese og skrive åpner en helt egen verden, sier hun.