Hopp til innhold

LO og Unio: – Diskriminering et stort problem i norsk arbeidsliv

De største hovedorganisasjonene, LO og Unio, er ikke i tvil om at diskriminering er et stort problem i norsk arbeidsliv. – Problemet er større enn jeg hadde regnet med, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Arbeidstagerne skuffet

Unio-leder Anders Folkestad og LO-nestleder Gerd Kristiansen mener diskriminering i arbeidslivet er et stort problem.

Foto: Scanpix

Forskere fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning la tirsdag fram rapporten «Diskrimineringens omfang og årsaker», som viser at norske arbeidsgivere diskriminerer jobbsøkere med utenlandske navn.

Forskerne sendte ut 1800 fiktive jobbsøknader til 900 «ekte» jobbsøknader. Halvparten ble sendt ut med navnene Andreas Hansen og Ida Johnsen, den andre halvparten med Saera Rashid og Kamran Ahmad.

Dermed fant man ut at sjansen for å bli kalt inn til jobbintervju var 25 prosent mindre dersom man hadde et utenlandskklingende navn.

Leder for Unio, Norges nest største hovedorganisasjon, Anders Folkestad er ovverasket over det høye tallet.

– Dette er en viktig dokumentasjon av et alvorlig diskrimineringsproblem i arbeidslivet. Diskrimineringen er større enn jeg hadde regnet med, sier Folkestad.

Han mener problemet er alvorlig, både for arbeidsgivere og arbeidssøkende.

– Dette er en alvorlig barriere mot å skape et flerkulturelt arbeidsliv. Det er nedslående at kvalifiserte søkere blir stengt ute, og bør være en vekker for arbeidsgivere som går glipp av talenter, mener Folkestad.

Ikke overrasket

Til sammen har LO og Unio over én million medlemmer. Også storebror LO reagerer kraftig på undersøkelsen fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning.

– Men jeg blir ikke overrasket. Det man her har kommet frem til er at der foreligger en reel diskriminering, det er noe vi har trodd lenge, sier LO-nestleder Gerd Kristiansen.

Hun mener undersøkelsen gir Lysbakken mulighet til å gjøre noe med problemene.

– Nå har Lysbakken en mulighet til ressurser fra fagbevegelsen og bedrifter som har klart å gjøre en jobb på dette området, sier Kristiansen, som trekker frem viktigheten av holdningsskapende arbeid, og varsler at LO vil lansere et verktøy som skal fremme gode holdninger gjennom diskusjon i nær fremtid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lysbakken diskriminering

Forskerene Arnfinn Haagensen Midtbøen og Jon Rogstad presenterte sin forskningsrapport om diskriminering i ansettelsesprosesser for barne og likestillingsminister Audun Lysbakken under en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX

– Må være fargeblinde

Unio-leder Folkestad mener det er helt avgjørende at etnisitet ikke legges til grunn når man velger vekk jobbsøkere.

– Vi bør alle være totalt fargeblinde og navneblinde når vi vurderer jobbsøkeres kompetanse. Samtidig må jobbsøkere legge vekt på å vise frem sine fag- og språkkompetanse, sier Folkestad, og utdyper:

– For denne gruppen er det spesielt viktig å vise frem at man behersker språket godt i jobbsøknaden.

For å komme problemet til livs, mener Folkestad det er viktig at man både i offentlige og private bedrifter sprer budskapet om at det om å gjøre «å jakte best mulig kompetanse», og unngå diskriminering.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Trygve Augestad

Norsk Folkehjelp, her ved seksjonsleder Trygve Augestad, mener undersøkelsen viser at rasisme er et stort problem i norsk arbeidsliv.

Foto: Nejad, Arash A. / SCANPIX

– Rasisme et stort problem

Norsk Folkehjelp, som kaller seg fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon, reagerer kraftig på den ferske rapporten.

– Dette viser at rasisme er et stort problem i norsk arbeidsliv og at folk sorteres ut ifra etnisitet, sier seksjonsleder i Norsk Folkehjelp, Trygve Augestad.

Han etterlyser en sterkere hånd fra regjeringens side, og vil ha sanksjoner overfor bedriftene som ikke overholder rapporteringsplikten.

Rapporteringsplikten ble innført i 2009, og i den heter det at arbeidsgivere i privat sektor med over 50 ansatte og bedrifter i offentlig sektor plikter å rapportere om tiltak som skal fremme likestilling på grunnlag av blant annet etnisitet.

– Gjør man ikke noe med rasisme og diskriminering skal det svi, sier Augestad.

Han forteller at Norsk Folkehjelp i 2011 sendte ut en henvendelse ut til 200 store, norske bedrifter om kurs og tiltak som skulle fungere mot diskriminering.

– Tilbakemeldingen var at dette var noe de hadde kontroll på. Denne undersøkelsen viser at det ikke er tilfelle, mener Augestad.

Usikker på kvotering

Unio-leder Folkestad mener tross alt at det er positivt at diskrimineringsproblemet er noe mindre i offentlig sektor.

– Men dette er en vekker til alle arbeidsgivere. Jeg tror også vi som tillitsvalgte lokalt og sentralt må innse at vi kan gjøre mer, sier Folkestad, som ikke mener kvotering nødvendigvis er veien å gå.

Folkestad mener det er vanskelig å løse alle utfordringer i arbeidslivet med kvotering, og dette skjer for ofte.

– Samtidig er det slik at det offentlige må gå foran med et godt eksempel, men det er ikke nødvendigvis kvotering som er løsningen, mener Folkestad.

For øvrig viser en gjennomgang NRK.no har gjort at 11 av 200 ansatte i Barne, - likestillings - og inkluderingsdepartementet har «unorske» navn.

AKTUELT NÅ