– Her er det veldig mye etiske problemstillinger, og jeg er overrasket over at så mange stemte for dette vedtaket, sier Kjersti Toppe, første nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Senterpartiet har programfestet at de er imot forskning på embryoer i seg selv. At bioteknologirådet nå vil åpne for forsking på genmodifiserte embryoer, er derfor langt over hva både Toppe og Senterpartiet synes er greit.
– Det må være grenser for hva man skal forske på. Et embryo har alt som skal til for å bli et fullverdig menneske, sier Toppe.
Etiske problemstillinger
Bioteknologirådet vil ikke åpne for genmodifisering av embryoer som skal bli til fostre. I dag kan man forske på embryoer frem til de blir to uker gamle, og denne grensen skal holdes før embryoet ødelegges.
Målet er å finne ny kunnskap som blant annet kan brukes til å finne medisiner og forklaringer på alvorlige sykdommer.
Professor og overlege Benedicte Paus er medlem av Bioteknologirådet, og var en av tre som stemte nei til vedtaket. Tolv stemte for.
– Etiske betenkeligheter gjorde at jeg stemte nei, sier Paus.
Hun frykter ikke bare hva å åpne for slik forskning vil føre til i fremtiden, men mener også at forskningen i seg selv er etisk problematisk.
– Ikke rett i respekt for menneskeverd
Kjersti Toppe mener at selv om slik forskning kan belyse sykdommer som kreft, kan man ikke krenke embryoets menneskeverd.
– Det er sikkert et godt formål, og dette er et område som er fullt av paradokser. Jeg er redd for at om vi åpner opp for noe, åpner vi opp for alt, sier Toppe.
Hun frykter forskerne vil miste respekten for hva det er de forsker på.
– I respekt for menneskeverd, mener jeg dette ikke er rett, sier Toppe.
- Les også:
