Arbeidslivsekspert: – Ingen grunn til å tillate at arbeidsledigheten blir høy i Norge

– Norske myndigheter har store økonomiske muskler. Det er absolutt ingen grunn til å akseptere høy arbeidsledighet i Norge, sier økonom Knut Røed ved Frischsenteret for Samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo.

Som NRK fortalte i tidligere i dag har antall utlyste stillinger falt med nærmere 20 prosent det siste året. Nyutdannede sliter med å få jobb, og butikker oversvømmes med søknader på deltidsstillinger. Samtidig som bedriftene kvier seg for å ansette nye, øker arbeidsledigheten.

• Bakgrunn: Her tørker jobbmarkedet inn

Advarer mot krisetenkning

I alt var 73.458 personer arbeidsledige i Norge ved utgangen av juni 2014. Sammenlignet med samme måned i fjor betyr det en økning på ti prosent.

Ifølge Røed skyldes den negative utviklingen i det norske arbeidsmarkedet at de økonomiske nedgangstidene ellers i Europa smitter over på Norge.

– Det ser ikke så lyst ut i landene rundt oss, og det er klart at det slår inn i Norge. Folk er forsiktige med å ansette fordi det er stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen, sier han til NRK.

Samtidig advarer han mot å male fanden på veggen, og viser til at arbeidsledigheten i Norge fortsatt er lav sammenlignet med andre land i Europa.

– Det er ingen krise i Norge på noen som helst måte, men det er klart at det ikke er noen voldsom etterspørsel etter arbeidskraft akkurat nå. Folk må regne med å bruke noe mer tid på å finne seg en jobb.

Men dersom pilene fortsetter å peke nedover, og arbeidsledigheten øker, er han ikke i tvil om at regjeringen bør ta grep.

– Det er massevis av oppgaver som det er behov for å løse, norske myndigheter har rikelig med penger, og det er også rom for å drive en mer ekspansiv finanspolitikk.

Solberg åpner for å bruke muskler

I tider med høy arbeidsledighet kan staten for eksempel investere i bygging av veier og offentlige bygg slik at flere kommer ut i arbeid og det kommer mer penger i omløp.

Statsminister Erna Solberg sier til NRK at regjeringen er villig til å bruke statens økonomiske muskler for å få flere i arbeid dersom det blir nødvendig.

– Men det viktigste nå er ikke at vi bare bruker mer penger, det avgjørende er hva vi bruker pengene på. Den langsiktige utfordringen er norske bedrifters konkurransekraft.

Solbergs medisin er å øke konkurranseevnen til norske bedrifter. Det vil hun oppnå ved mer forskning, mer veibygging og lavere skatter.

– Det viktigste vi gjør er å jobbe med konkurranseevnen vår, for jobber skapes ved at vi har et næringsliv som kan konkurrere med utlandet og få solgt produktene våre. Det bidrar også til å finansiere vår store offentlige sektor, sier statsministeren til NRK.

– Hva skal dere gjøre for å øke konkurranseevnen?

– Det dreier seg om å satse på forskning og innovasjonsevne, og det dreier seg om å bygge mer veier slik at man får kostnadsnivået ned og produktiviteten opp.Det er den langsiktige og den kortsiktige oppskriften, sier Solberg

Hun mener det høye kostnadsnivået i Norge gjør at norske bedrifter sliter med å konkurrere med utlandet. Samtidig gjentar hun løftene fra valgkampen om at norsk økonomi skal bli mindre avhengig av olje.

– Vi må ta politiske grep som sørger for at vi får kostnadsnivået ned. Det dreier seg om veibygging, og vi må sørge for at skattepresset ikke er for høyt, sier statsministeren.

Ap: Skattelettelser er ikke svaret

Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen sier «ja takk» til tiltak som dreier seg om utdanning, innovasjon og samferdsel, men avviser at et lavere skatter vil få fart på arbeidsmarkedet.

– Skattelette er feil medisin i en situasjon med økende ledighet. Vi må bruke fellesskapets ressurser på fellesskapsløsninger som skaper arbeidsplasser, sier hun.

Ap-politikeren, som sitter i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, sier det er ekstremt viktig at regjeringen tar grep allerede nå.

– De må innrette det kommende statsbudsjettet med ett formål: Holde ledigheten lav og skape nye arbeidsplasser, slik vi gjorde da vi styrte. Da må de for det første ha orden i økonomien og bruke de store pengene på de riktige tingene. Det er utdanning, forskning, aktiv næringslingspolitikk og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, sier hun.

Venstre: Midlertidige ansettelser er løsningen

Venstre, på sin side, mener tregheten i arbeidsmarkedet skyldes det de mener er et firkantet arbeidsliv med få muligheter til å ansette folk på midlertidig basis.

– I mange år så har jo både den rødgrønne regjeringen og LO kjempet mot en oppmykning av dagens arbeidsmiljølov. Vi ønsker også trygghet for arbeidstakerne, men det er enda viktigere at vi legger til rette for at unge, nyutdannede kommer seg lettere inn i ny jobb, sier Venstre-politiker Guri Melby.

Hun ønsker derfor regjeringens forslag om å øke adgangen til midlertidige ansettelser velkommen. Melby er ikke i tvil om at endringen vil føre til at ungdom uten erfaring lettere kommer inn i arbeidslivet.

• Les også: Venstre kan sikre flertall for ny arbeidsmiljølov

Hun viser til en rapport fra Statistisk sentralbyrå som i 2012 konkluderte med at «midlertidige stillinger fungerer som et springbrett til faste stillinger. Særlig blant unge og lavutdannede er denne effekten sterk».

– Midlertidige stillinger fører både til at man blir fast ansatt i den jobben man har, eller at du blir mer attraktiv på arbeidsmarkedet generelt, sier Melby.

Den samme SSB-rapporten som hun referer til påpeker at siden andelen midlertidige ansettelser i Norge er lav, er det «uklart om vi kan generalisere disse resultatene
til en situasjon med mye høyere andel med midlertidige stillinger».

Trettebergstuen i Ap mener derfor Venstre bygger sine konklusjoner på feil grunnlag.

– Med dagens regelverk, der midlertidige ansettelser er strengt regulert, så er det jo helt åpenbart at en midlertidig ansettelse er et springbrett til fast jobb, sier Trettebergstuen i Ap.

– Ved å åpne opp for flere midlertidige stillinger så blir det ikke flere som får jobb, det blir færre som får fast jobb. Det blir det ikke lavere ledighet av, fortsetter hun.