– Rasismen som begrep finnes ikke i Norge. Det gjør rasismen.

Professoren er også forskningsleder i forskningsstiftelsen Fafo. Han sier begrepet rasisme er for betent til at noen tør bruke det i norsk innvandringsdebatt.

• Dette er status for integrering i Norge

– Det er mange i minoritetsmiljøer som mener og kaller det de opplever for rasisme, men de får ikke gjenklang for dette i det offentlige Norge, sier Rogstad.

Og han tror han vet hvorfor.

– Den viktigste grunnen er at man i norsk offentlighet har koblet rase og rasisme til et biologisk fenomen, og så har man avvist det. Dermed «finnes» det ikke rasisme, og man har brukt det mildere uttrykket diskriminering isteden, sier Rogstad.

Presset inn i «diskriminerings-formen»

Det har både organisasjoner og aktivister måttet ta inn over seg hvis de vil nå frem i debatten.

– Man har kanskje ikke hatt klare og sterke nok aktører som har klart å bringe dette på banen. Det er underliggende i den store debatten at hvis du først tar ordet rasisme inn, så er det et klart brudd med det likhetssamfunnet vi liker å se oss selv som en del av, sier Rogstad.

Han sier det er ikke en del av de uskrevne spillereglene at rasisme kan utspille seg i dette samfunnet, og at uttrykket diskriminering dermed blir litt mer uskyldig og litt lettere å svelge.

– Rasisme utfordrer nok mye mer forståelsen av hva som er våre kjerneverdier enn diskriminering gjør. Sistnevnte kan forklares med litt usikkerhet og at man frykter det ukjente, sier Rogstad.

– Vi er kanskje ikke så gode som vi tror

Selv er han ikke i tvil.

– Jeg synes ikke det er vanskelig å si at det finnes rasisme i majoritetssamfunnet. At det finnes en tanke om at det typisk norske er noe man foretrekker her. I den grad vi bruker rasisme for å rangere kultur og en systematisk rangering av kulturer, så har vi en situasjon der rasisme kan fungere som begrep, sier Rogstad.

• Innvandrer-ingeniører sliter

I fjor gjorde han seg bemerket da han stod bak et forskningsprosjekt der man sendte ut flere helt identiske jobbsøknader på jobber som var utlyst i Norge. Den eneste lille forskjellen var at et visst antall søknader hadde utenlandske navn.

Resultatet var nedslående.

• – Folk i grisgrendte strøk overvurdrerer innvandringen

– Vi var opptatt av hva som skjer i praksis, og vi fant at det er lavere sannsynlighet for å bli ringt opp av arbeidsgiver uansett bransje eller nivå, sier Rogstad.

Han er enig i at det er mye som går bra i møtet mellom majoritets- og minoritetssamfunn.

– Jeg er mest interessert i det store substansielle problemet knyttet til at hvis man har innvandringsbakgrunn så møter man en del problemer, sier Rogstad.

• Andelen muslimer blandt innvandrere synker kraftig

Han peker for eksempel på at det er vanskeligere å få jobb.

– Det er systematikken i dette jeg er mest opptatt av, sier Rogstad før han avslutter:

– Vi har kanskje også en byrde å bære i form av at vi tenker at vi er så gode fordi vi er så opptatt av likhet, men når det kommer til stykket så er vi kanskje ikke så gode som vi liker å tro om oss selv.