Første gang på 41 år: – Derfor slår myndighetene offentlig alarm

Torsdag formiddag samlet norske sikkerhetsmyndigheter til pressekonferanse for å varsle om at det ser ut til at noen har planer om terror mot Norge i løpet av få dager.

Ifølge terrorforsker Tore Bjørgo er det 41 år siden sist.

– Under oljekrisen i 1973 gikk man ut med alarmmelding til publikum som varslet om planer om å slå til mot et oljeraffineri. Og ingenting skjedde. Terroristene forlot sannsynligvis landet, sier Bjørgo.

Men noen måneder senere slo den arabiske gruppen til mot et oljelager i Singapore.

– Det var derfor høyst reelt, men da hadde man en mer spesifikk trussel enn nå, sier Bjørgo.

Han mener myndighetene alarmerer offentlig av følgende grunner:

1. Avskrekke

– Dette handler om å sende et budskap til terroristene om at Norge er forberedt, og at et forsøk sannsynligvis vil mislykkes. Man tar bort overraskelsesmomentet med terroren, og sier samtidig at terrorister som prøver seg vil kunne bli stoppet eller i verste fall drept, sier Bjørgo.

Han legger til at terrorforskningen tilsier at avskrekking kun har relativt liten forebyggende effekt. Fordi det for en del terrorister er et mål i seg selv å bli drept i en aksjon, for å bli martyrer.

– Likevel kan avskrekking ha en indirekte effekt, fordi terrorister frykter å mislykkes. De blir ikke martyrer av å bli satt i fengsel, sier Bjørgo.

2. Beskytte sårbare mål

Myndighetene har meldt at de vil sette inn ekstra politiberedskap flere steder i landet.

– Myndighetene vil gjøre det vanskeligere å gjennomføre en eventuell terroraksjon. De vil også gjøre folk oppmerksomme, slik at folk følger med og melder ifra om de ser noe mistenkelig. Etter en slik alarm vil folk kanskje legge merke til ting de tidligere ikke hadde tenkt over, sier Bjørgo.

• Les også: – Borgere må være mer aktsomme enn vanlig

3. Avverge

– Om terroristene ikke lar seg avskrekke og likevel prøver å gjennomføre en aksjon, vil myndighetene øke innsatsen for å stoppe dem. Når det settes inn ekstra politistyrker vil publikum stille seg spørsmål om hvorfor dette gjøres, sier Bjørgo.

En offentlig terroralarm vil dermed også ha som mål å informere publikum om hvorfor beredskapen er over normalen, ifølge terrorforskeren.

PST-sjef Benedicte Bjørnland sa i dagens pressekonferanse at hun håper det å gå ut offentlig på denne måten kan virke forebyggende og avskrekkende på de med «onde hensikter».

Justisminister Anders Anundsen sa det var en vanskelig avgjørelse.

– Selv om dette er uvanlig i Norge, er det vanligere i andre land, og jeg tror at folk må være forberedt på at politiet i enkelte situasjoner vil dra opp beredskapen basert på trusselvurderinger fra PST, for å være i stand til å bidra til forebygging og håndtering i denne typen situasjoner, sier Anundsen.

– Alarmen kan framskynde en aksjon

Kjetil Stormark er journalist og forfatter med etterretning-, forsvars- og sikkerhetspolitikk som spesialfelt. Han sier en offentlig terroralarm kan framskynde en eventuell aksjon, eller utsette den på ubestemt tid.

– Justisdepartementet reduserer den politiske risikoen ved å gå ut på denne måten, men det er et dilemma. En slik offentliggjøring kan fremskynde aksjonen dersom terroristene har alt klart. Terroristene kan også gå i dekning og slå til på et senere tidspunkt, sier Stormark til NRK.

– Hvordan bør befolkningen forholde seg til en slik advarsel?

– Man bør være langt mer årvåken når man er ute i offentligheten. Folk bør følge med på gjenstander, for eksempel kofferter eller bager som blir stående. Folk kan vurdere å kanskje begrense reisevirksomheten noe, sier Stormark.

Han sier det normalt er steder hvor det befinner seg mange mennesker det kommer aksjoner mot, eller symbolbygg slik som regjeringskvartalet.

Liker best å jobbe i det stille

Terrorekspert og forsker ved den svenske Forsvarshøgskolan, Magnus Ranstorp, sier han er overrasket over at det går ut en offentlig advarsel.

– Var det nødvendig å gå ut så offentlig?

– Det vet vi først når vi har fått det fullstendige bildet. Folk blir veldig bekymret, men det handler om å ikke ta risiko, samtidig som man kan få inn tips. At man går ut offentlig indikerer at man ikke har full kontroll. Sikkerhetstjenesten liker best å jobbe i det stille før de går til aksjon og arresterer og tiltaler personer, sier Ranstorp til NRK.

Han sier dette er svært uvanlig i skandinavisk sammenheng, og at advarslene som er kommet i Danmark har skjedd rett før pågripelser.

Dersom det ikke skjer noe, mener han sikkerhetsmyndighetene må fortelle hva dette var.

– Uten tvil må man forklare hvorfor man skaper denne uroen og usikkerheten. Jeg forstår at man ikke har gitt mer informasjon nå, men om en uke eller to håper jeg man er mer åpen på hva dette bygger på, sier Ranstorp.