– De har sett nære slektninger bli skutt, venner bli skutt, tilfeldige bli skutt. De har blitt slått mye, og opplevd mye trusler, forteller barnefaglig ansvarlig ved Torshov transittmottak, Emma Marie Lund Goodwin, til NRK.
Hver uke kommer nå over 300 unge og mindreårige asylsøkere til Norge, mange traumatiserte etter en barndom i krigsherjede områder. Nesten alle er gutter og unge menn, de fleste fra Afghanistan.
– Vi ønsker å unngå at vi får store sosiale problemer, store psykososiale vanskeligheter for enkeltpersoner, men vi vil også unngå fremtidig radikalisering og vold, sier direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, til NRK.
Vil satse på integrering
Helsedirektøren mener det viktigste man kan gjøre er å få til god integrering av de nyankomne.
– Mange av de som har kommet, vil forbli i Norge. Det er nå vi har muligheter til å påvirke situasjonen ti–femten år frem i tid. Lokalbefolkningen kan bidra, om ikke annet med et smil eller et nikk, sier Guldvog.
– Disse guttene trenger først og fremst tilhørighet, og det må de få fra det norske samfunnet så fort som mulig. Hvis ikke er jeg også bekymret for at de kan henvende seg til radikale miljøer, sier Goodwin.
Utfordring for kommunene
Myndighetene regner med at det i år kommer 7500 barn og ungdommer som asylsøkere til Norge, enslige eller i familier. Til neste år tror man at antallet vil dobles eller tredobles.
– Det krever enda mer samarbeid mellom barnevern, helsestasjon og andre kommunale tjenester, sier Mari Trommald, direktør i Barne- ungdoms og familiedirektoratet til NRK.
Hun mener det sivile samfunnet kan bidra sterkt til å forenkle integreringsprosessen.
– Ikke minst tror vi det er viktig å spille på frivillige organisasjoner og alt det engasjementet som folk flest nå har.