«Senterpartiet vil fjerne au pair-ordningen. Vinner de gjennom, må jeg slutte i jobben min», skrev Nilssen i et leserinnlegg i Aftenposten i forrige uke.
GJENSIDIG: Teatersjef i Agder, Birgit Amalie Nilssen, mener au pairene kan trenge vertsfamiliene like mye som vertsfamiliene trenger dem.
Nå korrigerer hun seg selv:
– Hadde jeg leid ut leiligheten au pairen vår disponerer gratis, og lagt inntekten til kostanden med å ha au pair, kunne jeg fint betalt for hjemmehjelp i stedet. Det jeg ville, var å si at au pairer og kvinnelige ledere er likeverdige partnere som i en periode av livet trenger hverandre like mye, sier Nilssen til NRK.
Skjerpes og forbedres
– Da vi var unge, reiste vi ut for å lære oss språk som styrket våre muligheter som jobbsøkere. Nå er norsk blitt et språk som styker mulighetene til jobbsøkere fra andre deler av verden. Au pairene som har bodd hos meg, valgte bevisst å være au pairer mens de lærte seg norsk, fordi de ønsket seg fast jobb i Norge.
Teatersjefen mener det er feil å legge ned au pair-ordningen, slik Senterpartiet har tatt til orde for. Men hun synes ordningen bør skjerpes og forbedres, slik at man unngår misbruk.
– Det enkelste tiltaket vil være å kreve at alle au pairer skal være tilknyttet et byrå. Byråene gjør en god jobb med å fortelle au pairene om hvilke rettigheter de har, og hjelper au pairer å bytte familie dersom det trengs, sier Nilssen, som også tar til orde for at au pairene får mer norskundervisning og lengre sammenhengende fri.
- Les også:
– Ikke mer likestilling
Elisabeth Stubberud ved NTNU har forsket på den norske au pair-ordningen. Hun mener Nilssens innlegg «hviler på en logikk der man ikke teller migranten med i det norske likestillingsregnskapet».
MÅ RYDDE OPP: NTNU-forsker Elisabeth Stubberud mener vi må bli enige om hva au pair-ordningen skal være: kulturutveksling eller arbeid.
– Au pairen gjør det mulig for en norsk kvinne å ha en lederjobb, men det blir ikke mer likestilling av at én kvinne kan ha en prestisjejobb fordi en annen kvinne gjør en såkalt drittjobb. Likestilling krever at man fordeler hus- og omsorgsarbeid likt mellom kjønnene. Det vil også gi kvinner flere muligheter i arbeidslivet, sier Stubberud.
Det betyr ikke at au pairer ikke kan ha det bra i Norge, legger hun til.
– Ofte fungerer relasjonen mellom au pairer og vertsfamilier veldig bra, på et individuelt plan. Men på et strukturelt plan er det viktig å betale folk for den jobben de gjør, også hus- og omsorgsarbeid, dersom man trenger hjelp til det, sier Stubberud.
- Les også:
– Betaler ikke regninger
Forskeren understreker at hun ikke mener at ordningen bør avvikles, men at vi må rydde opp i hva den skal være: kulturutveksling eller arbeid.
Dét er Birgit Amalie Nilssen enig i. Men:
– Jeg er uenig i at kvinner og menn som velger å være au pairer mens de studerer språk, ikke kan bidra til likestilling.
– Da jeg var ung, var vasking og barnepass mine første jobber. Jeg opplevde ikke dette som drittjobber som hindret meg fra å ta del i likestillingen, men som verdifull arbeidserfaring tidlig i livet. Nå er det å passe barna mine det mest meningsfylte jeg gjør, men det betaler ikke regninger, sier teatersjefen.
