Hopp til innhold

– Antibiotika kan forårsake kroniske sykdommer

Kroniske sykdomstilstander som leddgikt, autisme og Parkinsons syndrom kan i økende grad knyttes til inntak av antibiotika, mener svensk medisinprofessor.

Antibiotika

Hyppig bruk av antibiotika kan føre til at bakterier blir motstandsdyktige mot medisin. Forskere mener at det også kan føre til kroniske sykdommer.

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Årsaken er at visse typer antibiotika forstyrrer balansen i tarmfloraen, ofte uten at pasienten merker noe som helst, mener professor emeritus i medisinsk mikrobiell økologi ved Karolinska Institutet i Stockholm, Tore Midtvedt.

Tore Midtvedt

SAMMENHENG: Professor Tore Midtvedt er ikke i tvil om at det er en sammenheng mellom bruk av antibiotika og en rekke kroniske sykdommer.

Foto: Kristine Næss Larsen / NRK

Han forteller at forskere i større grad enn før undersøker om kroniske sykdommer som leddgikt, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2 kan knyttes til forstyrrelser i tarmfloraen.

– Når vi gir visse typer antibiotika, kan vi få langvarige forstyrrelser i sammensetningen av tarmfloraen vår, og da kan vi på lang sikt få sykdom, sier han.

Selv har han forsket på temaet i flere tiår, og sier det kan ta lang tid før bakteriefloraen blir normal etter en antibiotikakur.

– Det kan faktisk ta over året før den kommer igjen, og noen ganger vet vi ikke om den gjør det. Det kan bli en varig forstyrrelse, sier Midtvedt.

Han understreker at det ikke nødvendigvis er farlig å mangle en bakterieart, men mangel på viktige bakteriarter kan føre til sykdom.

– Bør bruke minst mulig

Steinar Madsen

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket.

Foto: Statens legemiddelverk

Noen av de mest brukte antibiotikaformene i Norge er skadelige for tarmen, men langtidsvirkningene er foreløpig ikke godt nok dokumentert, sier medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, Steinar Madsen.

– Dette er nokså nye tanker og ny forskning, så man kan si at foreløpig er vi litt usikre på om legene skal ta hensyn til akkurat dette når de skriver ut antibiotika. Men at de skal ta hensyn til de retningslinjene vi har, og bruke minst mulig antibiotika, er alle enige om.

Madsen påpeker også at det kan være flere årsaker til forstyrrelser i tarmfloraen, og at antibiotika er én av flere risikofaktorer.

– Det er mange årsaker til det. Antibiotika kan være en av årsakene, og vi vet jo at det gir en kraftig påvirkning av tarmfloraen på kort sikt, men spørsmålet er om det gir det på lang sikt og om dette kan ha betydning for utviklingen av kroniske sykdommer, sier han.

Professor Tore Midtvedt mener alle bør bli mer bevisste på den skadelige effekten av antibiotika, men advarer syke mot ikke å ta medisin.

– De må tenke både på kort- og langtidseffekter av antibiotika. Det er fantastiske legemidler som har reddet mange liv, men det er også noe vi tror har ført til mange kroniske lidelser senere i livet, sier han.

AKTUELT NÅ