Tap av nattesøvn. Ønske om å rydde opp for neste generasjon. Følelsen av at norske skattemyndigheter er på sporet.
Sveitsisk banksekretesse er ikke det samme som det en gang var. Sveits er blant landene som allerede har endret atferd og trolig blir ytterligere presset til å endre egne lover og rapportering fra bankene på grunn av nye internasjonale standarder og avtaler. Hullene i regelverket blir færre.
Foto: DENIS BALIBOUSE / ReutersDette er blant grunnene 229 personer har oppgitt som årsak til at de i løpet av 2013 meldte fra om skjulte formuer i utlandet.
Det er dobbelt så mange som i løpet av året før.
I en av sakene oppdager barna etter at far dør at far har opprettet konto for dem i Sveits uten at de har visst om det. Barna melder seg for å få frivillig retting og etterlignes for flere titalls millioner kroner.
– Det har blitt vanskeligere å gjemme seg. Vi har bedre oversikt over det som foregår i utlandet, blant annet gjennom avtaler som vi har med skatteparadiser, og avtaler med bank- og finansnæringen om rapporteringsordninger, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Flere enn 200 personer fikk skatteamnesti i løpet av fjoråret, etter at sakene var ferdigbehandlet og vedtakene gjort.
Til sammen ble disse etterlignet for en samlet formue på 8 milliarder kroner.
- Les også:
– Kan ikke stole på at banken ikke gir ut informasjon
– Tidligere var det slik at banker i Sveits og Liechtenstein aldri ville gi ut opplysninger om norske formuer i disse landenes banker. Er det slik lenger?
– Nå er det ikke lenger slik at du kan stole på at bankene ikke oppgir informasjon om dine plasseringer i utlandet. Nå har vi stadig flere avtaler som sikrer vår administrasjon informasjonsutveksling med utlandet, sier Holte.
I tillegg til at Norge I kjølvannet av finanskrisen har inngått en rekke skatteavtaler med skatteparadiser, har Skatteetaten økt kontrollvirksomheten mot utlandet.
– Det bidrar nok til at folk ønsker å gjøre opp for seg før vi finner ut av disse sakene, sier skattedirektøren.
En rapport utarbeidet for Tax Justice Network i 2012, anslo at det globalt var gjemt unna et beløp tilsvarende 115.000 milliarder kroner for nasjonale skattemyndigheter.
Rapporten ble ført i pennen av James Henry, tidligere sjeføkonom i McKinsey, og ekspert på skatteparadiser.
- Les også:
37 milliarder kroner flagget hjem
Ved å opplyse om formue og inntekter i utlandet selv, unngår man eventuell anmeldelse og tilleggsskatt inntil 60 prosent.
Ordningen med skatteamnesti for skjulte formuer og inntekter i utlandet ble opprettet i 2007, etter at Oslos tidligere ordfører Per Ditlev Simonsen måtte trekke seg som Oslos ordfører som en følge av at han på 1990-tallet hadde konto i Sveits som ikke var oppgitt til beskatning i Norge. Det var avisen DN som avslørte saken.
Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIXOrdningen med skatteamnesti har eksistert siden 2007, og innebærer at folk med penger på bok i utlandet anonymt kan ta kontakt med Skatteetaten og anmode om skatteamnesti.
Saksbehandlingen er konfidensiell, og vedtakene forblir ukjent for offentligheten.
Skatteetaten opplyser til NRK at siden ordningen med skatteamnesti ble opprettet har 1100 personer bedt Skatteetaten om frivillig retting.
– Til sammen dreier det seg om 37 milliarder kroner, sier Holte.
– Etterlignet for flere titalls millioner kroner
Det er store variasjoner på hvem som rapporterer om sine skjulte utenlandsformuer.
- En eldre mann jobbet i Midt-Østen i 15 år, fikk lønn inn på konto i Sveits. Han kom til Skatteetaten etter 20 år, og hadde da mellom fem og ti millioner på konto. Han ble etterlignet for 1ti år.
- En mann melder fra via advokat om at han har hus i Spania og penger på en utenlandsk konto som har eksistert i noen år. Vedkommende ønsker å rydde opp og anmoder om frivillig retting. Han etterlignes for mellom 15 og 20 millioner kroner.
Den typiske personen som melder fra om formue i utlandet som ikke tidligere er oppgitt til beskatning er en mann fra Østlandsområdet.
