184 mindreårige er forsvunnet fra norske mottak

– Han ser ikke så gammel ut. Han er fra et av de nordafrikanske landene, sier nestleder på Mysebu transittmottak, Marius Nicolaisen.

Han har hentet frem et bilde av gutten på datamaskinen. Ungdommen er mellom 15 og 17 år, og har kort, mørkt hår. Han er kledd i en grå collegegenser og har et slankt sølvsmykke rundt halsen. Blikket er alvorlig.

Ungdommen hadde bare vært på mottaket i noen få dager. Nå er han meldt savnet, til politiet, til barnevernet og til UDI.

184 enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet de siste tre årene.

Nicolaisen er bekymret, men vet ingenting om hvorfor den unge mannen har dratt derfra.

Mysebu ligger noen mil utenfor Oslo, men noen andre på mottaket forteller at den savnede er dratt nettopp dit.

• Hør Ukeslutt kl. 12.30

Kveldspatrulje

På gata i hovedstaden stirrer Line Ruud Vollebæk og Turid Traan fra Uteseksjonen intenst på bildet av ungdommen. De er på kveldspatrulje. Kanskje de kan finne ham.

– Han kan absolutt være femten år, men han kan også være 17, sier Traan.

De studerer detaljene i ansiktet. Kanskje er det noe spesielt med øynene, med ørene, med nesen, som de kan bite seg merke i. Noe de kan kjenne igjen dersom de skulle treffe på ham.

– Med denne gutten er det øynene. De ser ikke ut som øynene til en 17 år gammel gutt fra Norge, men som en person som har opplevd og sett veldig mye, sier Traan.

Snubler over noen

969 barn har forsvunnet fra asylmottak i Norge etter år 2000, uten at noen med sikkerhet vet hvor de har blitt av. Forskningsrapporter viser at en del av dem er offer for menneskehandel.

Både politiet og barnevernet blir varslet når noen forsvinner. Mange blir aldri funnet, men noen ganger snubler Uteseksjonen over en av dem. Enkelte dukker opp i området der det selges hasj.

– Her har vi truffet gutter ned til tretten år. Og vi vet jo at det har vært enkelte saker der mindreårige gutter har blitt utsatt for vold og er blitt tvunget til å selge, altså helt klare menneskehandelsaker, sier Vollebæk.

Vollebæk har skrevet rapporter om menneskehandel med barn, og har vært i Uteseksjonen i 15 år.

– I andre tilfeller føler de at de har tatt et valg selv men at de har vært i en sårbar situasjon, sier Vollebæk.

Forsvant før frokost

Denne gangen var det under vekking at det ble klart at ungdommen ikke lenger var på mottaket. Ofte er det under måltidene at det blir oppdaget at noen er borte.

– Vi har en liste med romnummer. Og så har vi en liste med bilder slik at vi kan sjekke at det er riktig person, forklarer Nicolaisen.

Akkurat nå er de fleste på mottaket afghanere. Men mange er også nordafrikanere.

Gjennomtrekken er stor, så det er ikke lett å følge med på alle. Ofte har de opplevd mye på veg til Norge og har behov for hjelp, men mange har ikke tid til å vente.

– Vi har mange som har opplevd traumatiske hendelser og som har problemer. De bor her så kort tid, så hvis vi henviser dem til Bup eller til barnepsykolog så har de jo reist herfra før de har fått muligheten til å snakke med dem, sier Nicolaisen.

Oppklares sjelden

– Mottak er et frivillig botilbud, vi kan ikke tvinge folk til å være der, heller ikke enslige mindreårige, og hvis de forsvinner så er det politiet som har ansvaret for å følge opp, sier avdelingsdirektør i UDI, Christine Wilberg.

Tidligere toppleder i politiet, Hanne Kristin Rohde, er opprørt over at sakene med unge enslige asylsøkere som forsvinner, sjelden oppklares.

– Det skremmer meg at ingen har tatt bryet med å komme til bunns i hva som har skjedd, sier Rohde.

Hun mener at selv om det kan være helt udramatiske grunner til at de blir borte, så vet man ikke om de har havnet i hendene på pedofile, menneskesmuglere eller er blitt truet inn i narkotikahandelen.

– Må våkne opp

Hun tar selvkritikk på at hun ikke selv frontet problematikken sterkere i politiet, og undrer seg over hvorfor det er så lite engasjement i skjebnen til alle disse unge, når et forsvunnet norsk barn får oss alle til å reagere.

Kanskje er det fordi de kommer fra fjerne land, ukjente for de fleste av oss, og fordi mange av dem kun er innom før de blir borte?

– Poenget mitt er at vi må våkne opp. Hvorfor er ikke disse barna viktige nok?, spør Rohde.

Uteseksjonen vet at noen av de enslige og mindreårige asylsøkerne kan ha rusproblemer. Spesielt gjelder dette ungdom som i lang tid har prøvd å finne tilhørighet et eller annet sted i Europa og har opplevd mer enn noen ungdom bør erfare.

De rusler innom området der det selges hasj og spør folk de treffer om savnede ungdommer. Muligens har de flaks og finner spor etter den unge mannen fra Mysebu.

Bukker under

– Jeg snakket med en ung, nordafrikansk mann som jeg kjenner og som er en del av salgsmiljøet her. Jeg spurte om han kjente noen mindreårige nordafrikanske gutter, som har dratt fra mottaket, og oppholder seg i miljøet. Han sa at «neinei», at det bare er voksne han treffer, forteller Vollebæk.

En av dem som er verge for mange av de enslige asylsøkerne som kommer til Norge heter Bjørg Raybo. Hun opplever det som fortvilende at ungdommer ikke ser noen annen utveg enn å reise videre.

Enten fordi de frykter menneskehandlere som truer dem, eller fordi de har psykiske utfordringer, eller rusproblemer. Eller også fordi de ganske enkelt vet at de vil bli sendt tilbake til et annet land i henhold til Dublin-avtalen.

Raybo vet at mange av dem bukker under før de blir voksne.

– De kommer til å dø under en bro nede i Europa, og det gjør skikkelig vondt, sier Raybo.