Hopp til innhold

120 000 lever på sosialhjelp – utgiftene øker kraftig

Antall sosialhjelpsmottakere og utgiftene til sosialhjelp gjorde et kraftig hopp i fjor – etter flere år med nedgang. Over 120 000 nordmenn mottok økonomisk sosialhjelp, og det er 6000 flere enn året før. Forklaringen er ikke lett å finne.

Sosialhjelpsutgifter 1997-2013 graf

I mange kommuner vokste utgiftene til økonomisk sosialhjelp kraftig i fjor. I Oslo økte utgiftene med nesten 100 millioner på ett år. Her er Nav-kontoret på Tøyen i Oslo.

Foto: Foto/grafikk: NRK/Signe Karin Hotvedt

I alt utbetalte norske kommuner 5,1 milliarder i sosialhjelp i fjor. Det er over 600 millioner kroner mer enn året før. Og pengene må kommunene« ta av egen lomme».

På landsbasis økte utbetalingene med 13,8 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Bak økningen ligger en rekke faktorer som samlet har bidratt til en utgiftseksplosjon.

Opptil 100 millioner i ekstraregning

Den største prosentvise økningen ser vi i småkommunene, hvor trøndelagskommunen Tydal troner helt på toppen med en økning på over 250 prosent. I 10 kommuner ble utgiftene mer enn doblet.

Flere byer ligger også høyt på lista, og summene blir store. Sørlandsbyene Grimstad (+ 76 prosent), Lillesand (+ 42 prosent) og Kristiansand (+ 32 prosent) utmerker seg med økning både i antall mottakere og størrelsen som bidrag den enkelte får.

I Kristiansand ble ekstraregningen på 24 millioner, i Drammen 23 og i Trondheim 31 millioner. I Oslo ble den uventede ekstraregningen på nesten 100 millioner.

15 byer: Så mye økte sosialhjelpen

 

2012

2013

Økning

Ekstraregning

Oslo

913 mill.

1 011 mill.

10,7 %

98 mill.

Trondheim

145 mill.

176 mill.

21,1 %

31 mill.

Kristiansand

75 mill.

99 mill.

32,0 %

24 mill.

Drammen

74 mill.

97 mill.

30,5 %

23 mill.

Stavanger

126 mill.

144 mill.

14,1 %

18 mill.

Skien

62 mill.

75 mill.

21,4 %

13 mill.

Sandnes

53 mill.

65 mill.

22,7 %

12 mill.

Tromsø

42 mill.

53 mill.

27,3 %

11 mill.

Hamar

41 mill.

51 mill.

27,0 %

11 mill.

Grimstad

14 mill.

24 mill.

76,5 %

10 mill.

Tønsberg

44 mill.

54 mill.

22,6 %

10 mill.

Gjøvik

34 mill.

42 mill.

22,1 %

8 mill.

Haugesund

45 mill.

52 mill.

16,3 %

7 mill.

Sarpsborg

86 mill.

93 mill.

8,6 %

7 mill.

Ringerike

40 mill.

46 mill.

16,7 %

6 mill.

Alle kommuner

4 500 mill.

5 122 mill.

13,8 %

622 mill.

Ekspander/minimer faktaboks

Flere og «tyngre» brukere

Tallene som kommunene selv har rapportert inn til SSB via Nav-systemet viser at de som får sosialhjelp blir både flere og «tyngre» – det vil si at de trenger mer hjelp og må hjelpes over en lengre periode.

Nesten 50 000 mennesker har sosialhjelp som sin viktigste kilde til livsopphold.

Summen av det som utbetales bestemmes av tre forhold: antall mottakere, antall måneder med sosialstønad og månedlig utbetalt beløp. I 2013 økte tallet på mottakere med fem prosent til 120 800, etter to år med nedgang, mens den gjennomsnittlige stønadstiden lå så vidt høyere enn året før.

Det månedlige beløpet økte i gjennomsnitt med sju prosent, og i sum resulterte dette i økte utbetalinger på 12 prosent.

Noen flere hadde i fjor sosialhjelp som sin hovedinntekt, og det tyder på at tendensen til «en tyngre sosialhjelpsbefolkning» forsterket seg, skriver Statistisk sentralbyrå på sine sider.

Mange enslige uten barn

40 prosent av mottakerne er enslige menn, og 23 prosent enslige kvinner. Enslige forsørgere utgjorde 14 prosent. Resten er voksne par med og uten barn.

Bare hver åttende sosialhjelpsmottaker er i jobb. 67 prosent er såkalt «yrkespassive», altså arbeidsløse eller ikke arbeidssøkere. De øvrige er studenter, uføre eller går på arbeidsavklaringspenger.

Finnmark er det fylket hvor flest lever av sosialhjelp, med 4,5 prosent av befolkningen. Møre og Romsdal ligger lavest med 2,2 prosent.

Utgiftene til værs

Kommunenes samlede driftsutgifter til sosialtjenester utgjorde i 2013 11,2 milliarder kroner netto.

Av utgiftene utgjorde økonomisk sosialhjelp 43 prosent, mens råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid stod for 34 prosent. De resterende utgiftene fordelte seg på rusmiddelopplegg og arbeidsrettede tiltak.

50 prosent opp

I 21 kommuner lå utbetalt månedsbeløp mer enn 50 prosent over fjorårsnivået, mens det i 19 andre kommuner lå mellom 30 og 50 prosent høyere. I all hovedsak gjaldt dette mindre kommuner.

Også når vi korrigerer for prisstigningen (2,1 prosent), hadde mer enn 2 av 3 kommuner et gjennomsnittlig stønadsbeløp som lå høyere enn fjoråret.

Av de 10 største kommunene hadde alle unntatt Bergen en økning i månedsbeløpet som var høyere enn prisstigningen.

Flere er avhengige

Over 40 prosent av mottakerne hadde sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde i 2013. Denne andelen var synkende i perioden 2006–2011, men er nå økende.

Som tidligere år er det en klar sammenheng mellom sosialhjelpsavhengighet og familiefase. Ser vi på mottakerne fordelt etter familiefase, økte inntektsavhengigheten av sosialhjelp i alle hovedgrupper i 2013.

Sosialhjelp som hovedinntekt er fortsatt vanligst blant enslige menn under 20 år. De utgjør 64 prosent i denne aldersgruppen.

Relativt sett økte avhengigheten mest blant par uten barn og blant enslige mødre.

Dyrere per måned

Gjennomsnittlig stønadslengde økte bare svakt, fra 5 til 5,1 måneder, og andelen mottakere med stønad seks måneder eller mer lå uendret på 35 prosent. Én av fem fikk stønad i kun én måned, mens én av ni fikk hjelp hele året.

Derimot er det skjedd en klar økning i utbetaling per stønadsmåned, fra 7 816 kr i 2012 til 8 345 kr i 2013. De som får de høyeste beløpene er også de som mottar hjelp over lengst tid.

De som får hjelp hele året, fikk i snitt utbetalt 9 905 kroner i måneden i 2013.

4 av 10 er innvandrere

Innvandrere utgjorde nær 36 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2013. I tillegg utgjorde norskfødte med én utenlandsfødt forelder nær fire prosent, og norskfødte med innvandrerforeldre én prosent, slik at disse tre gruppene i alt utgjorde 4 av 10 mottakere.

Aldersmessig skiller innvandrerne seg en del ut. En mindre andel av dem er unge under 25 år, mens de er flere i gruppen 30–39 år.

Se tall for alle kommuner her: Se hele listen

AKTUELT NÅ