«Ingen» vil ha Høies helsereform

Prestisjereformen som skal kutte helsekøene ved bruk av private, får en trang fødsel.

– Dette blir en katastrofe, det er vanvittig hva Høie her legger fram, helt vanvittig!

En av Bent Høies mest ihuga og forventningsfulle støttespillere i kampen mot helsekøene har nå vendt ham ryggen. Anne Beth Moslet driver bloggen Helsekøen.no .

Etter å ha vært redaktør for Morgenbladet og tidsskriftet Legekunsten, og senere lokalpolitiker for Høyre og Frp, bruker hun nå tiden sin til å skrive om hva hun mener må til for å få bukt med det hun kaller unødvendige og uverdige helsekøer.

Hun heiet på Høie da han i valgkampen i fjor snakket om Fritt behandlingsvalg. Da hun så høringsnotatet fra Regjeringen, vendte hun tommelen ned.

Høringsside om Fritt behandlingsvalg

Spår økte køer

– Jeg ble fortvilet, jeg syns det var tragisk. Dette er Høies og Regjeringens første reform, resultatet blir økt byråkrati og økte køer. Dette kunne blitt en veldig velgersuksess og pasientene kunne sluppet å stå lang tid i kø. Dette får store konsekvenser. Hvis han ikke klarer å bli kvitt helsekøene, blir ikke regjeringen Solberg gjenvalgt i 2017, sier Moslet til NRK.

Hun reagerer først og fremst på det hun mener er en rekke byråkratiske ledd i ordningen.

– For det første skal det etableres en ny kø. Behandlingsleverandørene, det vil si de private sykehusene, skal nå søke om en ny leverandørstatus. Det er byråkratiserende. Så skal de få betalt etter det de skal gjøre, med en pris som er lavere enn anbudsprisen. Gidder de det? Så skal henvisningene fra fastlegen til alle pasientene gå gjennom et offentlig sykehus, det tar tid. De skal ikke gå rett til den nye behandlingsleverandøren.

A- og B-lag av pasienter

Hun syns også tempoet er altfor lavt. Regjeringen har sagt at rus og psykiatri skal inn i ordningen fra neste år.

– Han går veldig langsomt frem. Først tar han rus og psykiatri, det starter neste år. Så skal det prøves og evalueres. Så skal han slippe nye små pasientgrupper til, så det han innfører er faktisk et A- og B-pasientsystem. Først skal A-pasientene inn, det er 15.000 av dem, så skal de 250.000 B-pasientene inn gradvis, men dette tar lang tid.

– Hva er det verste?

– Det verste er at han ikke kommer med sine nye ideer, det verste er at byråkratiet har fått hånden på rattet. Jeg er ganske skuffet. Mitt råd var å satse på avtalespesialistene med refusjon utenfor sykehusene. De har vist seg å være veldig effektive. Og det som er tilfellet i dag, er at nesten alt, 95 prosent, av alle sykdommer kan behandles poliklinisk, altså utenfor sykehus. Det er de små, raske, effektive enhetene utenfor sykehus han burde satse på.

– Du gir deg ikke?

– Nei, jeg gir meg ikke! Jeg fortsetter med bloggen min og håper flere og flere leser den, sier Anne Beth Moslet fra sin stue på Hamar.

LES OGSÅ: Sønnen døde mens han ventet på hjelp

LES OGSÅ: Ap frykter helsereformen vil tappe det offentlige

Blankt nei fra Sykehus-Norge

Tre av fire regionale helseforetak vil ikke ha Fritt behandlingsvalg slik forslaget ligger på bordet. Helse Vest og Nord har uttalt seg negativt, og i går vedtok helseregionen med halve landets befolkning, Helse Sørøst, at reformforslaget er uakseptabelt.

Administrerende direktør i Helse Sørøst, Peder Olsen, sier de støtter intensjonen om større valgfrihet for pasientene og mer bruk av private. Likevel advarer han sterkt mot forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Her er det foreslått en ordning som ligner en fri etableringsrett. Det har vi vondt for å se skal kunne fungere så lenge det er en fri etableringsrett uten tak. En fri etablering uten tak truer rett prioritering, en forsvarlig legefordeling i landet og dermed en lik fordeling av behandlingstilbud til alle deler av landet og en ordnet samfunnsøkonomi., sier Olsen til NRK.

LES OGSÅ: – Helsereformen kan skape flere pasienter

LES OGSÅ: – Usolidarisk og uklokt

Mistenker prishopp allerede

Regjeringen legger opp til et system der de regionale helseforetakene fremdeles skal kjøpe tjenester fra de private gjennom anbud. Men i tillegg skal det etableres en ordning på siden som skal administreres av Helsedirektoratet.

Her skal godkjente private aktører kunne tilby behandling til en fast enhetspris. Denne prisen skal ligge under anbudsprisen. Derfor frykter Olsen i Helse Sørøst at de private vil manipulere markedet, ved å jekke opp prisen i anbud slik at marginene øker.

– Jeg syns vi allerede ser tegn til en forbausende stor prisøkning i markedet når vi nå er ute med konkurranser.

– På hvilke tjenester?

– Det vi har kjøpt nå er psykiatri, rus og rehabilitering. Og vi registrerer at det er en nokså stor prisvekst fra i fjor.

LES OGSÅ: Diagnoser dreper ikke

LES OGSÅ: Slik skal regjeringen få ned helsekøene

– Lengre køer for kompliserte lidelser

Helsedirektoratet har anslått at 270.000 står i helsekø. Dette betyr likevel ikke at så mange personer står i kø, det er snakk om antall henvisninger som finnes i systemet den dagen målingen er gjort. En pasient kan ha flere henvisninger. Dessuten sier tallet ingenting om hvor lenge hver pasient har ventet.

Men at uforsvarlig mange står i kø, er de færreste uenig i. Hvorvidt Fritt behandlingsvalg vil føre til kortere køer, er spørsmålet alle stiller seg.

– Det er vanskelig å svare på. Det vil utvilsomt føre til kortere køer for noen tilstander som omfattes av ordningen, og så er det fare for at det blir lengre køer for andre og mer kompliserte behandlingskrevende tilstander, som nødvendigvis vil falle utenfor ordningen, svarer Olsen.

– Hvorfor blir de køene lengre?

– På grunn av ressursforflytningen (fra det offentlige til det private, red.anm.), naturligvis, svarer Olsen.

– Går dit «penga» er

Norsk Sykepleierforbund mener Fritt behandlingsvalg ikke løser et av hovedproblemene i helsevesenet, nemlig mangelen på operasjonssykepleiere. Det er denne mangelen som flere steder fører til helsekø.

– Operasjonssykepleierne er en av de viktige aktørene for å få avskaffe helsekøene, det blir ikke flere operasjonssykepleiere ved at man åpner flere sykehus. Frykten vår er at de operasjonssykepleierne som er i det offentlige går over til det private, det betyr at det offentlige ikke har kapasitet til å operere de pasientene de skal. Dessuten frykter vi at de offentlige sykehusene blir stående igjen med de store operasjonene, og at de private tar de små og de enkle operasjonene, sier forbundsleder Eli Gunhild By.

– Det du egentlig sier at dine sykepleiere går dit betalingen er best?

– På direkte spørsmål til våre medlemmer som er spesialsykepleiere, så har de svart at de vil vurdere å gå til de private. Det mener vi vil være et stort tap for det offentlige helsevesen. I Norge er vi helt avhengige av å ha nok operasjonssykepleiere, nettopp for å få utført operasjonene. Vi har køer nok i dag, operasjoner blir avlyst, vi kan ikke få en situasjon som er enda verre.

Som de regionale helseforetakene frykter Sykepleierforbundet en ressursforflytning fra det offentlige til det private.

– Vi ser at alle de små endringene som denne reformen tilsier det skal bli, vil få store følger i form av en dramatisk privatisering i norsk helsevesen. Reformen vil kunne føre til kortere køer for dem med enklere lidelser, men til lengre køer for dem med kompliserte lidelser.

Ikke opplevd maken

–Har du vært med på tidligere at en så stor og symboltung reform får så massiv motstand fra starten?

– Nei, det er vel ganske spesielt at det er så stor motstand og at så mange av de store, viktige aktørene i norsk helsevesen er så tydelige i talen. Nå håper vi Regjeringen vil lytte til innsigelsene, sier By.

Arbeiderpartiet sto steilt mot Høyre og Fremskrittspartiet i valgkampen mot ideen om Fritt behandlingsvalg. Ap har hevdet løsningen for å få bukt med helsekøene er at de regionale helseforetakene får økte rammer til kjøp av private tjenester. På den måten mener Ap man beholder kostnadskontrollen og samtidig sørger for valgfrihet for den enkelte pasienten. Ulempen med en slik modell har vist seg å være at det i praksis settes et tak for antall behandlinger, hvilket fører til kø.

Helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen, mener den massive motstanden i høringsrunden gir ham og Ap rett i at Fritt behandlingsvalg er en dårlig ide.

– Ap har en stolt helsekø-historie

– Jeg mener Bent Høie må gå i seg selv og tenke nøye gjennom om det er verdt strevet å lage en ny versjon av et veldig dårlig forslag. Han burde i stedet konsentrere seg om det som reelt kan hjelpe pasientene i Norge, ruste opp de offentlige sykehusene, kjøpe privat kapasitet på en ordentlig måte slik Ap støtter, i stedet for å drive med slike skrivebordsreformer.

– Men hvilken troverdighet har du og Arbeiderpartiet på dette med helsekøer?

– Jeg mener vi har en stolt historie. Vi økte sykehusbudsjettene kraftig, investerte i nytt utstyr og vi lovte aldri noen ‘quick fix’ ved sykehusene i Norge. Derfor er det på de offentlige sykehusene man må satse i framtiden, ikke på sånne skrivebordsreformer og at markedet i større grad skal inn i norsk helsevesen.

Regjeringen ikke redd for diskusjon

Helse- og omsorgsminister Bent Høie er på reise og hadde ikke anledning til å kommentere saken overfor NRK. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen registrerer at de fleste høringsinstansene er negative til forslaget, men varsler at Regjeringen kommer til å innføre reformen.

– Vi har sendt dette på høring fordi vi ønsker en høring. Vi er ikke redde for diskusjon om dette, vi vet at her er det forslag som kan utfordre mye av det som er i dag, men høringen er der for å få gode innspill og forhåpentlig forbedre forslagene.

– Hvorfor tror du motstanden er så sterk?

– Jeg tror at her er det vanskelig å ta pasientens utgangspunkt. Mange opplever det som meningsløst å måtte vente på offentlige tjenester hvis det er ledig kapasitet i det private. Mens hvis du er i det offentlige er du mest opptatt av hvordan du skal ordne med dine egne køer, så jeg tror det handler noe om det. De fleste høringsinstansene er offentlige.

– Blir det mulig å gjennomføre reformen når 70 prosent ikke vil ha den?

– Ja, denne reformen regner vi med å få på plass. Det viktige med reformen er tre viktige ting, det ene er at pasientene får en mulighet til valg der det er aktuelt. Det andre, som kanskje er det viktigste, er at vi får mulighet til å behandle flere, for i dag er det begrensninger på hvor mange de får lov å behandle, det er en av årsakene til køene. For det tredje skal vi bruke avtaler med dem som kan gi oss tjenester i tillegg, vi skal bruke anbud i større grad.