Hopp til innhold

- Telefonavlytting kan forsvares

En av Norges fremste eksperter på presseetikk mener telefonavlytting og datainnbrudd kan forsvares dersom saken er viktig nok.

Gunnar Bodahl Johansen ved Institutt for Journalistikk

Gunnar Bodahl-Johansen vil ikke avvise bruk av ulovlig avlytting i journalistikken.

Foto: Lotte Olsen/NRK

– Jeg avviser i utgangspunktet ingen metoder i journalistikken hvis det handler om å avsløre helt vesentlige, samfunnsmessige spørsmål, sier Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk.

Grove overtramp

I kjølvannet av New of the World-skandalen i Storbritannia har debatten rast om skitne metoder i mediebransjen.

Avisa, som ble lagt ned som følge av skandaleavsløringene, skal blant annet ha avlyttet mobilsvareren til pårørende i kriminalsaker og kjendiser.

Bodal-Johansen er klar i sin fordømmelse av avisa, men vil heller ikke avvise all bruk av slike metoder.

I et intervju med Kulturnytt onsdag morgen sier etikkeksperten at ulovlige avlyttingsmetoder kan aksepteres i saker der avlytting er eneste måte å avsløre graverende samfunnsforhold.

Han får støtte av sjefredaktøren i Dagbladet, Lars Helle.

– Jeg kan ikke avvise at det finnes helt konkrete situasjoner der store samfunnsmessige interesser står på spill, sier han til Kulturnytt.

Lars Helle

Lars Helle i Dagbladet.

Foto: Berit Roald / Scanpix

– Ikke utbredt

Ifølge den tidligere Se og Hør-journalisten Håvard Melnæs er de siste avsløringene fra søndagavisene i Storbritannia bare toppen av isfjellet.

– Det er naivt å tro at telefonavlytting ikke er en del av verktøykassa til norske journalister. Kanskje ikke like systematisk som i England, men metodene har likevel vært i bruk blant enkelte, sa han til TV2 søndag.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Men Lars Helle tviler på at journalister i Norge bruker like skitne metoder.

– Det er ikke i verktøykassa vår, sier Helle.

Gunnar Bodahl-Johansen er ikke like sikker på at norske journalister holder seg på rett side av streken.

– Det kan jo være situasjoner hvor norske journalister tar i bruk metoder som er helt utradisjonelle og åpenbart integritetskrenkende, men som kan forsvares med at det er den eneste måten man kan avsløre helt vesentlige samfunnsmessige spørsmål.

Straffes med fengsel

Med lett tilgjengelig teknologi kan journalister og andre hacke seg inn på mobiltelefoner og datamaskiner.

Ved hjelp av et lite, usynlig program er det mulig å avlytte telefonsamtaler, lese tekstmeldinger og finne ut hvor telefonen befinner seg.

Slik avlytting er ulovlig, og kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder.

Paragraf 145 i straffeloven rammer den som «ved hjelp av hemmelig lytteaparat avlytter telefonsamtale eller annen samtale mellom andre, eller forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i».

Loven rammer imidlertid ikke samtaler man selv deltar i. Skjult kamera eller skjulte mikrofoner er derfor lovlige virkemidler.

Samtidig er pressens egne, etiske kjøreregler, Vær Varsom Plakaten, klar på at slike metoder kun skal brukes i unntakstilfeller: «Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning».

AKTUELT NÅ