Hopp til innhold

- Mobbeprogrammene virker ikke

Mobbeprogram som gjennomføres ved norske skoler, har ingen beviselig effekt.

Mobbing

Man må ta utgangspunkt i den enkelte skolen, mener rektor.

Foto: SCANPIX

En rapport i regi av Utdanningsdirektorataet viser ingen forskjell på mobbingen ved skoler med og uten program mot mobbing. Både norsk og svensk forsking tyder på at mobbeprogrammene ikke har noen effekt

Derfor anbefalte Utdanningsdirektoratet at regjeringen sluttet å gi støtte til mobbeprogrammene.

– Utgangspunkt i skolen

Rektor Anne-Karin Bjerkebro ved Brannfjell skole i Oslo mener det er mer fruktbart å ta tak i mobbingen når den skjer, og utdanne lærere.

– Jeg syns det er bedre å jobbe sammen for å utvikle god undervisning framfor å satse alt på ett program. Vi må ta utgangspunkt i den enkelte skolen. Man kan ikke bare ta en pakke fra ett sted og plassere den på et annet, mener hun.

En rapport fra det nordiske utdanningsinstituttet NIFU i regi av Utdanningsdirektoratet, og en rapport fra det svenske skoleverket, viser at flere av mobbeprogrammene som skoler over hele landet bruker, ikke fører til mindre mobbing.

Tvert imot kan noen av metodene i programmer som brukes, føre til mer mobbing, fordi elevene utleverer seg for mye i gruppearbeid.

Undervisningsråd ved skoleverket i Sverige, Annika Hjelm, sier at det bare er systematisk arbeid over tid som virker.

– Det handler om vaktordninger, ordensregler, at man tar tak i sakene når de oppstår, sier hun.

– Konklusjonen er et villspor

Sigrun Ertesvåg

Sigrun Ertesvåg ved Universitetet i Stavanger viser til interne undersøkelser som sier at mobbeporgrammet er vellykket.

Foto: Universitetet i Stavanger

Sigrun Ertesvåg, lektor ved senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, har forsket på mobbing og er uenig i kritikken.

– Konklusjonen fra rapporten er et villspor fordi man ikke skiller mellom det å dokumentere effekten av programmet og det som skjer når mange skoler skal tar i bruk programmet.

Ertesvåg mener problemet er at det er krevende for skolene å jobbe målrettet med programmet over lang tid.

– Det er ikke alle skolene som trenger progammet, men de som implementerer det får resultater, sier Ertesvåg.

Dette begrunner Ertesvåg med egne undersøkelser som universitetet har gjort. Hun sier at de der har målt at mobbingen har gått ned, også etter at skolene er ferdige med å gjennomføre programmet.

Sluttet å bevilge penger

Kristin Halvorsen

Kristin Halvorsen

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Rapporten førte til at Udanningsdirektoratet i fjor anbefalte ikke å bevilge penger til mobbeprogrammene.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen valgte likevel å videreføre støtten.

– Mange skoler mente at det var gode hjelpemidler i forhold til hvordan de systematiserte arbeidet sitt. Men vi la om støtteordningene etter anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet, sier Halvorsen.

– Nå må hvert enkelt mobbeprogram søke om støtte, og de må dokumentere effekten av sine programmer, sier hun.

Til kritikken sier Halvorsen at man så langt ikke vet nok om temaet for å si at det ikke virker.

– Jeg synes ikke at vi har godt nok dokumentasjon for å si at mobbeprogrammet ikke virker. Det er fordi vi ikke måler mobbing på en skole før og etter programmene har blitt tatt i bruk.

Fra 2001 til 2010 bevilget staten 48 millioner kroner til ulike mobbeprogrammer.

AKTUELT NÅ