Hopp til innhold

Sundtoft: – Må kutte i alle sektorer i Norge

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft sier den ferske rapporten fra FNs klimapanel viser at Norge må ha kraftige utslippskutt, innen alle sektorer.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) sier Norge må kutte utslippene i alle sektorer.

Klima – og miljøminister Tine Sundtoft (H), sier at Norge må ta sin del av klimakuttene.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Søndag la FNs klimapanel fram sin tredje delrapport, der man har fokusert på hvilke tiltak som må gjøres for at det såkalte togradersmålet skal nås. I rapporten peker man blant annet på at det er nødvendig med utslippsreduksjoner på mellom 40 og 70 prosent sammenlignet med 2010-nivå innen 2050 for å nå målet.

Etter dette må utslippene må ned mot null innen 2100, ifølge forskerne.

Rapporten fra FNs klimapanel viser at vi også i Norge må kutte utslippene av klimagasser innen både transport, industri, olje og gass og bygg, slår miljøminister Tine Sundtoft (H) fast.

Hun viser blant annet til at vi må kjøre mindre bil, og at de bilene vi kjører, må være mer miljøvennlige.

– Vi må kutte innenfor olje og gass, vi må få mer energieffektive bygg, og industrien må ytterligere effektivisere for å produsere mer, sier statsråden til NRK.

Forbruket må ned

Ingrid Næss-Holm

Ingrid Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp mener Norge må ta sin del av kaka når det gjelder klimakutt.

Foto: Presse / Kirkens Nødhjelp

I lekkasjer fra den ferske rapporten pekes det også på at forbruket må ned på verdensbasis, dersom togradersmålet skal nås.

Sundtoft fremholder at regjeringen er i gang med å skape et mer miljøvennlig norsk samfunn. Dette gjelder blant annet innen transport, som er et av mange områder forskerne peker på i den ferske rapporten.

– Vi bruker mer penger på jernbanesatsing, og vi har endret investeringene i Statens pensjonsfond utland til å bruke mer penger på miljøvennlige investeringer. Vi er i gang med det grønne skiftet, og dette må vi gjøre mer av og raskere, sier hun.

– Gir ingen mening å pumpe opp mer

Natur og Ungdom er blant dem som merker seg Sundtofts løfter om utslippskutt. De påpeker at Olje – og energiminister Tord Lien ved starten av året lyste ut 54 nye felter sørøst i Barentshavet.

Miljødirektoratet gikk mot 28 av blokkene på miljøgrunnlag, påpeker Natur og Ungdom, som krever at Tine Sundtoft trekker tilbake utlysningene av klimahensyn.

Vi vet at vi har mer olje enn vi kan forbrenne, da gir det ingen mening å pumpe opp mer. Tine må gjøre ord til handling og avlyse Tords oljetokt i Arktis, sier Olav Aga i Natur og Ungdoms sentralstyre til NRK.

Også Snorre Kverndokk ved Frisch-senteret påpeker at den ferske FN-rapporten viser at Norge ikke kan ta ut fossilt brennstoff i det omfanget man gjør i dag.

– Spørsmål om moral

I den ferske rapporten fra FNs klimapanel slås det fast at bare store samfunnsmessige endringer kan gjøre det mulig å nå togradersmålet.

Ifølge forskerne vil det nåværende utslippsnivået gjøre planeten 3,7 til 4,8 grader celsius varmere innen 2100, noe forskerne mener kan bli «katastrofalt».

Kirkens Nødhjelp mener det er på tide med handling, og mener klimautfordringen ikke bare et spørsmål om økonomi, teknologi eller vitenskap.

– Det er i høyeste grad også et spørsmål om moral og etikk. Derfor er det bra at rapporten peker på nødvendigheten av en rettferdig fordeling for å løse problemet. Det er de fattigste som rammes hardest når klimaendringene slår til. Det må ikke være de samme som rammes når løsningen skal på plass, sier klimarådgiver Ingrid Næss-Holm.

– Norge må ta sin del

Hun mener vitenskapen nå har talt, og at regjeringen med Erna Solberg i spissen, må ta del i klimadugnaden.

– Norge må ta sin del av kaka og kutte i tråd med det historiske ansvaret, dagens utslippsnivå samt vår økonomiske kapasitet. Dette bør også være malen for hvordan man fordeler utslippene internasjonalt i en ny avtale, sier Næss-Holm, som sier at Kirkens Nødhjelps partnere på bakken merker klimaendringene hver dag.

Klimaendringene merkes i form av flom som ødelegger hjem og infrastruktur, tørke som ødelegger avlinger og ekstremvær som tar liv.

– Vi vet at vi vil se mye mer av dette om vi ikke endrer kursen umiddelbart. De som har gjort minst for å skape klimaendringene er de som rammes hardest. Dette er grunnleggende urettferdig og utviklingen må snus, sier Næss-Holm, som mener rike land må legge penger på bordet for at fattige land skal sette i gang med klimatiltak.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger