- Det bekymrer meg først og fremst at vi har et digert normaliseringsprosjekt når det gjelder norske barns tenner.
- Det kan ikke være riktig at halvparten av barna skal få regulert tennene av medisinske grunner. Det stiller jeg meg sterkt tvilende til, sier Gulbrandsen.
- Grunnene endrer seg
Leder i Norsk Kjeveortopedisk Forening, Tone Klepsland, sier at grunnene for å få tannregulering ikke er de samme som før.
- Helsebevissthet og større krav til utseendet er mye mer vektlagt nå enn for 25 år siden, sier hun.
Fredrik Karst Antonsen (12) er blant dem som trenger regulering, men han er også opptatt av at det ser bedre ut.
- Jeg tror det blir fint å se på når jeg er ferdig, sier han.
- Les også: Unge fikser på fasaden
- Les også: Lange køer hos kjeveortopeden
Ingen priskontroll
Takket være fri priskonkurranse kan norske kjeveortopeder ta den betalingen de selv vil.
De siste 15 årene har en tredel av hvert årskull blitt anbefalt kjeveortopedi for å rette opp tannstillingsfeil.
Kjeveortopedisk behandling ble inkudert i trygdens stønadsordning i 1939. I dag administreres refusjonsordningen av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO).
I fjor utbetalte HELFO nær en halv milliard kroner i refusjon til norske kjeveortopeder.
Ekstra mellomlegg
Stønaden er delt opp i fire grupper. Det gis 40, 75 og 100 prosent finansiering, alt etter hvor alvorlig tannproblemene og behandlingsbehovet er.
Men i tillegg velger tre av fire kjeveortopeder å ta et ekstra mellomlegg i tillegg til taksten trygdemyndighetene forholder seg til.
