– Frykter offentliggjøring av reintall vil føre til interne konflikter

– Jeg trodde ikke mine egne øyne, og ble helt paff, da jeg så at tallene ble publisert på NRK i går. Dette er jo tall som er unntatt offentligheten, sier Marit Kirsten Anti Gaup, som er sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet på Sametinget, og mor til en reineier.

Onsdag publiserte NRK reintallene for alle reineiere i Finnmark og Nord-Troms. Mange reineiere som skulle ha redusert størrelsen på flokken, har gjort det motsatte. Publisering av tallene er ment å dokumentere at mange reineiere har posisjonert seg før staten setter i verk straffetiltak.

• LES: Her er reintallene

– Interne konflikter

Informasjon om antall rein er i dag underlagt taushetsplikten i henhold til Reindriftsloven kapittel 2.

– Jeg er stygt redd for at offentliggjøringen bare vil gjøre ting verre, og føre til interne konflikter mellom de enkelte siidaene, nå som alle vet hvor mange rein alle har. Dette gagner ikke reindrifta, i hvert fall ikke internt, sier Anti Gaup.

– Offentliggjøringen av tallene er ikke bra, og jeg håper mange anmelder NRK til Pressens Faglige Utvalg, sier hun.

Hun får støtte av mange på både Facebook og Twitter, mens andre igjen mener det er på tide med mer åpenhet rundt reindrifta.

– Det er akkurat som om jeg hadde spurt deg om hvor mye penger du har i banken. Hadde du svart på det? Jeg tror bare dette vil føre til indre stridigheter i reindrifta. Det kommer til å bli grupperinger. Det er virkelig ikke bra, sier Anti Gaup.

• LES OGSÅ: Lot reinflokkene vokse med vilje
• LES OGSÅ: Truer med millionbot for å få Mikkel Mathis til å slakte reinen sin

Ønsker debatt

Redaktør i NRK Sápmi, Nils Johan Heatta, sier at bakgrunnen for at de valgte å publisere tallene, er at de dokumenterer hva som har skjedd, og skjer, i reindriftsnæringen i forkant av lovpålagt reintallsreduksjon.

Reduksjonen av reintallet i Vest-Finnmark der det skal reduseres med hele 20.000 rein har skapt debatt i flere år.

– Vi håper at tallene skaper åpenhet rundt det som foregår. Tallene taler tydelig for seg, om det som har vært kjent, og snakket om, men som ikke har vært dokumentert, nemlig at det er veldig mange som har posisjonert seg de siste årene, med tanke på at det kommer et krav om en forholdsmessig reduksjon av reintallet. Det er klart at de som har posisjonert seg, de som har økt flokkene de siste fem årene, de står i en adskillig sterkere posisjon enn de som har fulgt retningslinjene fra myndighetene og holdt seg i ro, sier Heatta.

– Det betyr jo ganske enkelt at reineiere som har tatt seg til rette på denne måten, vinner over de som har forholdt seg i ro, og ventet på at ting skal skje på en ordentlig måte. Vi føler jo at vi nå har fått frem en debatt som er helt nødvendig, sier Hætta.

Blant dem som har engasjert seg i saken er redaktør i NRK Troms, Pål Hansen, og Sametingspresident Aili Keskitalo:

– Ikke taushetsplikt for media

Heatta tror saken har skapt sterke reaksjoner fordi de mener tallene er taushetsbelagte.

– Tallene er ikke taushetsbelagte for media. Vi har vurdert saken nøye før vi publisere tallene. Og nettopp den diskusjonen som er skapt, viser at vi har behov for mer åpenhet. Men det som er litt bekymringsfullt, er at debatten rundt offentliggjøringen stjeler oppmerksomhet fra selve saken, som jo er reintallsreduksjon, sier Heatta.

Tidligere generalsekretær i norsk redaktørforening Nils Øy støtter redaktør Nils Johan Hættas syn rundt publiseringen.

– I utgangspunktet betyr ikke taushetsplikt at ting ikke kan publiserers i mediene. Taushetsplikten er noe som påligger de som er ansatt i offentlig forvaltning i forhold til de opplysningene som er definert som tausehtsbelagt. Men hvis disse opplysningene kommer ut, av en eller annen grunn, lekkasje eller uhell, så er det ikke noe forbud for medier å publisere dem. Men det er forbudt å publisere ærekrenkelser eller ting som kan krenke privatlivets fred, sier Øy.

Øy, som nå er medlem av Presseforbundets offentlighetsutvalg mener det ikke er noe problem, verken etisk eller rettslig, at NRK har publisert reintallene.

–Tvert i mot, det må ha stor allmenn interesse at tallene er publisert, sier Øy.

Han forteller at det i norsk lov finnes en rekke gamle taushetsbestemmelser som kan virke litt utdaterte.

– Vi har jo noe sånt som bortimot hundre forskjellige lover med taushetspliktsbestemmelser i dem. Og en god del av dem er ganske gamle, og selv om det ble foretatt en opprydding for om lag 30 år siden, så er det fortsatt mange alderdommelige bestemmelser, og underlige bestemmelser, sett med våre øyne, sier Øy.

– Uheldig publisering

Administrerende direktør i Landbruksdirektoratet, Jørn Rolfsen, sier han ble overrasket over at reintallene for hver enkelt reineier ble publisert. Han er ikke enig i at tallene er av allmenn interesse.

– Det er klart at enkelte av disse tallene er tausehetsbelagt, og unntatt offentlighet, så dette synes vi er uheldig, sier Rolfsen.

– Frykter dere prosessen med å redusere reintall kan bli vanskeligere på grunn av dette her?

– Prossessen er allerede godt i gang og den er godt kjent i næringa, så jeg tror ikke dette oppslaget vil føre til at prosessen blir mer krevende enn den allerede er, sier Rolfsen.

Rolfsen minner om at det ikke bare er Landbruksdepartementet som sitter på de taushetsbelagte reintallene. Likevel skal de nå se på sine rutiner.

• LES OGSÅ: – Om reinen skal til slakteren, kan du sende meg dit også