– Jeg er veldig fascinert av alle mytene om nordlyset, spesielt i den samiske kulturen. Det var mange fra de eldre generasjonene som mener de har hørt nordlyset lage lyd. Og de brydde seg ikke om folk trodde på dem, sier Unni Pia Løvhaug, professor i romfysikk ved universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.
Et av ordene for nordlys på samisk, guovssahasat, betyr lyset som man kan høre. Og det at nordlyset lager lyd er noe mange hevder.
Likevel har det i vitenskapelige kretser lenge blitt avvist at nordlyset kan lage lyd. På slutten av 1800-tallet forsket den danske nordlysforskeren Sophus Tromholt på lyden av nordlyset i Nord-Norge.
– Han kom fram til at det vil være helt umulig å høre nordlyset, fordi luften i 120 kilometers høyde er for tynn til at lydbølgene kan bre seg, og det ville uansett ha blitt en lang forsinkelse fra lyden oppstår til den kunne bli hørt på bakken, sier Løvhaug.
Fysikkprofessor Unni Pia Løvhaug på taket av nordlysobservatoriet i Tromsø.
Foto: Torill Ustad Stav / NRK
Men hun var nysgjerrig på om det virkelig kunne være noe i de gamle mytene. På nettet kom hun over utenlandsk forskning som viser hvordan meteorregn og nordlys kan skape radiobølger oppe i atmosfæren.
Magnetfeltet blir som «kokt spagetti»
Når det kommer en solvind fra sola i full fart inn mot jordas magnetfelt inneholder den blant annet plasma, en gass bestående av negativt ladede elektroner og positivt ladede ioner.
Plasmaet vekselvirker med magnetiske felt og forstyrrer jordas magnetfelt så mye at Løvhaug forteller at hele magnetfeltet blir som «kokt spagetti» og bukter seg i alle retninger.
– Når det blir en pause i solvinden, slapper magnetfeltet av og går tilbake til sin vanlige form. Det blir som å stramme en gummistrikk, og så slippe den. Det frigjøres masse energi, sier Løvhaug.
Blant annet frigjøres det store mengder radiobølger på ulike frekvenser. Noen av dem, de såkalte Very Low frequency (VLF)-bølgene som ligger mellom 1 og 30 kilohertz, kan bli oversatt til lyd.
- LES OGSÅ:
Høres ut som radiostøy
Fordi radiobølger beveger seg med lysets hastighet, vil de nå jorda omtrent samtidig som vi ser nordlyset. En håndholdt VLF-mottaker kan oversette bølgene til lyd.
– På opptak fra radiomottakere høres lyden ut som radiostøy, sier Løvhaug, og viser fram et videoklipp fra England, som demonstrerer lyden.
- SE VIDEO:
Nå ønsker hun selv å prøve å fange opp denne lyden. Til neste vinter håper hun å kunne komme seg til et sted utenfor allfarvei for å ta opp nordlyslyden. Moderne aktivitet som strømmaster og elektriske apparater kan nemlig sende lignende signaler.
Men mesteparten av historiene om lyden av nordlyset stammer fra en tid før mennesker kjente til radiobølger og elektrisitet. De fortalte om en knitring, og om lyder som minner om et flagg som smeller i vinden.
– Det er ikke rart dette ble oppfattet som mystisk. Nå er det forskere som mener at VLF-bølger kan sette objekter i bevegelse. Dette dreier seg om tynne objekter som aluminiumsfolie, tynt og tørt hår, barnåler eller brilleinnfatninger, sier Løvhaug.
Får hår til å røre seg
Et objekt i bevegelse forstyrrer lufta rundt seg, og kan skape lydbølger. Løvhaug tror det vil være mulig å bevise at VLF-bølger setter objekter i bevegelse i et laboratorium.
Løvhaug er nestleder ved Institutt for fysikk og teknologi, og jobber på det som på folkemunne kalles for Nordlysobservatoriet i Tromsø.
Se nordlysbilder fra våre lesere:
Det å kunne mest mulig om de ulike prosessene rundt nordlyset er en viktig del av deres jobb, blant annet for å finne ut mer om hvordan nordlysaktiviteten påvirker kommunikasjonssatellitter.
For mens nordlyslyden er noe hun har mest lyst til å undersøke av nysgjerrighet, planlegger Løvhaug også et forskningsprosjekt for å se på hvordan samspillet mellom de elektrisk ladede partiklene og jordas magnetfelt fører til turbulente forhold oppe i atmosfæren.
- LES OGSÅ:
Vil studere bølger i høyden
På radarbilder fra nordlyshøyden dukker det opp radiobølger på en annen frekvens enn VLF-bølgene.
– Om vi kan bevise at disse bølgene opptrer samtidig som lyden, kan vi si at VLF-bølgene og dette andre fenomenet henger sammen. Det vil gi oss bedre innsikt i de plasmafysiske prosessene forbundet med nordlyset, sier Løvhaug.
Hun forteller at når magnetfeltet slår krøll på seg, skaper dette også hindringer for navigasjonssatellittene som sender signaler til GPSer. Forstyrrelsene i magnetfeltet får signalet fra satellitten til å bøye av.
- LES OGSÅ:
– Dette skaper store forstyrrelser. Selv om det er flere satellitter som krysspeiler for å sikre navigasjonen, er det interessant å finne ut egenskapene til prosessene i nordlyset, sier Løvhaug.
– Vi driver på en måte på med meteorologi i store høyder. Jo mer vi forstår, jo lettere kan vi forutsi de som skjer framover.
Håpet er at begge prosjektene kan settes i gang i løpet av neste vinter.
- LES OGSÅ:
