Utdøende språk kan bli reddet i siste time

Dermed blir det opp til regjeringen å følge opp vedtak i de to fylkestingene i nord som begge mener at kvensk må heves om man skal klare å redde språket fra å dø ut.

Et enstemmig fylkesting i Troms sa onsdag ja til dette, mens fylkestinget i Finnmark gjorde det samme den 30. oktober.

– Jeg tror nå det er mulig å redde det kvenske språket. Det sier leder i Norske Kveners Forbund, Hilja Huru.

Hun var den som tok initiativ til et opprop for det kvenske språket, et opprop som 570 innbyggere i Troms har skrevet under på. Også i Finnmark har det vært et lignende opprop.

«Kvensk er i en prekær situasjon»

Det kvenske språket er i et forskningsprogram om europeiske minoritetsspråk publisert i 2013 (ELDIA-prosjektet) ført opp som et av de aller mest truede språkene i Europa. Rapporten sier at dersom ikke betydelige tiltak settes inn nå, vil kvensk språk dø ut om kort tid. I den femte rapporten fra Europarådet ble kvensk omtalt som et språk i en «prekær situasjon» hvor «målrettet innsats er nødvendig for å beskytte og fremme det».

• Les også: Vurderer økt status til det kvenske språket

Det er vanskelig å si hvor mange som snakker kvensk i dag.

– Det er ikke gjort omfattende forskning på det, men at tallet er sunket dramatisk de siste tiårene er det ingen tvil om, situasjonen er dramatisk, sier Huru.

I dag er kvensk, som Norge anerkjente som eget språk i 2005, beskyttet med vern på nivå II i den europeiske minoritetsspråkpakten, sammen med romanes og romani.

Samiske er det eneste minoritetsspråket som er på nivå III.

Regjeringen får større forpliktelser

Nivå III innebærer en mye større forpliktelse for regjering til å ta vare på språket.

Fylkestingsrepresentant i Troms, Sigrunn Hestdal, fra Arbeiderpartiet tror at dette kan være med på å redde språket.

– Å komme opp på nivå III betyr å få et helt annet beskyttelsesvern på lik linje med det samiske, og det er viktig, sier hun.

• Les også: Kvensk språk gir stolthet i Storfjord

Hun mener også at fylkeskommunen gjennom sitt eierskap i Halti Kvenkultursenter i Nordreisa kan være med på å legge trykk mot sentrale myndigheter slik at man kan få språket hevet ett nivå.

Terje Olsen fra Høyre bor selv i Nordreisa i Nord-Troms. Også han er glad for vedtaket.

– Det betyr at man kan bruke både mer tid og ressurser på et språk som folk her har snakket i uminnelige tider. Jeg kan selv husker fra mitt barndomshjem at man snakket kvensk så det er jo ikke lenge siden at det var et vanlig bruksspråk, sier han.

Han tror imidlertid ikke at den tid kommer at språket blir brukt allment.

– Men det er viktig at de som jobber med å bevare det blir oppmuntret og får ressurser til å kunne gjøre det, sier han.

• Les også: – De hadde mer å si for oppbyggingen av Norge enn mange tror