UNN risikerer å miste muligheten til å utdanne røntgenleger

Hopp til innhold

– Det ville vært en bekymring for hele Nord-Norge. Det betyr at de som ønsker å bli røntgenleger må forlate landsdelen for å få fullført sin utdanning. Det vil påvirke rekrutteringssituasjonen for røntgenfaget i hele Nord-Norge, sier avdelingsleder på røntgenavdelinga ved UNN, Jan Norum.

Tillitsvalgt på røntgenavdelinga, Elisabeth Ostad mener også at det vil få store konsekvenser for landsdelen.

– Det er slik at Tromsø har vært det eneste utdanningsstedet for røntgenleger, for å lære de mest avanserte tingene innen faget. Det er MR, spesielle prosedyrer og spesielle pasientgrupper som bare behandles i Tromsø. Derfor har vi hatt et utdanningsansvar for røntgenleger på andre sykehus, som Kirkenes, Hammerfest og Bodø. Mister vi den muligheten er det ingen steder i Nord-Norge man kan få en fullverdig utdannelse. Det er i mine øyne dramatisk.

Bakgrunnen for denne bekymringen er rapporter fra Legeforeningen etter besøk på avdelingen fra spesialitetskomiteen i radiologi. Komiteen har som oppgave å undersøke om avdelingene oppfyller kravene som er lovfestet for å gi en god utdanning, og er derfor på besøk ved avdelingene regelmessig for å sjekke forholdene.

Les også: Ber UNN-ledelsen rydde opp

– Oppfyller ikke kravene

Spesialitetskomiteen var allerede tidlig i 2012 bekymret over forholdene ved avdelingen. Men det ble da igangsatt tiltak som skulle forbedre situasjonen. Tidlig i 2014 ble det klart at situasjonen var forverret betraktelig, og komiteen dro derfor på nytt tilsynsbesøk 20. mai i år.

Etter besøket sendte komiteen en rapport med sine vurderinger til UNN.

– Tilbakemeldingen de kom med var veldig tydelig. De synes ikke vi oppfyller kravene for å ha gruppe 1-tjeneste, så de pekte på en rekke forhold som må bedres, sier Jan Norum til NRK.

De som ønsker å bli røntgenleger kan utdannes på lokalsykehus og universitetssykehus som UNN. Deler av utdanningen kan de få på et lokalsykehus, men den viktigste og spesialiserte delen må de få på et universitetssykehus, og det kalles gruppe 1.

– Utdanningen har vært mangelfull

– Etter besøket i mai pekte de på de fysiske arbeidsforholdene hos oss, antall undervisningstimer vi klarte å gjennomføre. De hadde kommentarer knyttet til bemanningssituasjonen vår og innsats vi gjorde for andre foretak, forteller Norum.

– Vi opplever situasjonen som ganske alvorlig. Vi som er leger i spesialisering, som skal bli røntgenleger, har følt at utdanningen vi har blitt tilbudt på røntgenavdelinga ved UNN har vært mangelfull. Da spesialitetskomiteen ga sin rapport følte vi at de hadde lyttet til tilbakemeldingene vi ga, og at det var samsvar mellom den oppfatningen de har og det vi opplever i vår hverdag som leger i spesialisering, sier tillitsvalgt Elisabeth Olstad.

Les også: – Avdelingen drives uforsvarlig

– Bemanningssituasjonen gjør det vanskelig

Spesialitetskomiteen vurderer flere forhold på disse besøkene. Blant annet hvilket teknisk utstyr det er på avdelingen og hvilke pasientgrupper de har.

– I disse aspektene ligger det godt til rette for å lære det vi skal lære for å bli spesialist i radiologi i Tromsø. Men spesielt er det bemanningssituasjonen som er vanskelig. Vi som er under utdannelse lærer mest radiologi av å sitte sammen med en overlege.

Hun forteller at de lærer av å diskutere pasienter og bildeundersøkelser sammen med overlegene som sitter med ekspertisen.

– Det har vi veldig begrenset mulighet til ved avdelingen. Det er sånn at vi som er i spesialisering går veldig mange turnusvakter, og derfor er vi borte på dagtid når overlegene stort sett er til stede. Og i tillegg er det for få overleger ved avdelingen. De har veldig mange oppgaver og lite tid til opplæring.

Olstad frykter at bemanningssituasjonen kan ha konsekvenser for pasientene. Det har også fylkeslegen pekt på nylig i en rapport.

– Det tar ofte altfor lang tid fra en undersøkelse er tatt og til en lege i spesialisering eller en overlege kan få sett på bildene. I denne bunken av ikke-ferdigstilte undersøkelser kan det ligge pasienter med alvorlige diagnoser som ikke oppdages i tide. Der man står i fare for å få forsinket oppstart av behandling eller forsinket diagnose.

– Har gjort grep for å bedre situasjonen

Etter tilsynsbesøket i mai fikk UNN i tillegg til rapporten fra Legeforeningen, beskjed om å gi tilbakemelding til Legeforeningen på hva avdelingen kunne gjøre for å bedre situasjonen.

– De punktene vi var enige i bekreftet vi og der vi hadde nyanser pekte vi på de. Vi var også uenige i noen av punktene. Vi er enig i at vi på det tidspunktet ikke var en forbilledlig utdanningsinstitusjon, men vi var uenig i at vi skulle fratas utdanningsfunksjonen. Vi har selvsagt lagt oss i selene for å bedre oss på de punktene hvor vi trenger det, sier avdelingsleder Jan Norum.

Han forteller videre at avdelingen har gjort grep siden mai for å bedre situasjonen.

Se Nordnytt-reportasjen her:

– Vi har bedret de fysiske arbeidsforholdene for legene. Vi har fått mer arealer hvor doktorene kan sitte å jobbe, se og vurdere bildene. Vi har innskjerpet og styrket undervisningen vår. Vi har rekruttert flere overleger, og vi har styrket forskningen vår som også er en viktig del av dette. Men jeg innrømmer at vi fortsatt har rom for å bli bedre.

Etter tilbakemeldingen fra UNN i august, fikk de svar fra Legeforeningen i månedsskiftet oktober/november.

– De ønsker et møte med oss i januar for å få grepene vi har gjort ytterligere dokumentert, sier Norum.

Les også: Må utsette røntgenundersøkelser

– Har en god dialog nå

Spesialitetskomiteen i Legeforeningen er de som utfører besøkene, og i etterkant gir de rapporter om deres vurdering av situasjonen. Hvis de mener at det ikke er mulig med forbedring, sender de en anmodning til Helsedirektoratet som har myndigheten til å frata avdelingen utdanningsfunksjonen.

Situasjonen nå er at det foreløpig ikke er sendt anmodning til direktoratet, men at de ønsker et nytt møte i januar 2015.

– Det var ganske hard ordveksling og beskjed vi fikk i starten, men jeg tolker at de nå legger merke til at det gjøres et godt arbeid. Jeg oppfatter at vi nå har en god dialog, forteller avdelingsleder Jan Norum.

Tillitsvalgt på avdelingen, Elisabeth Olstad forteller at hun synes at situasjonen er blitt bedre den siste tiden på noen områder, men at mye gjenstår.

– Overleger har sluttet som følge av forholdene

– Det teoretiske undervisningen som vi er pålagt å ha, gjennomføres i større grad enn tidligere. Men dessverre er det slik at bemanningssituasjonen i mine øyne har blitt verre. Det er flere overleger som har sluttet, blant annet to av dem som har bidratt mest til undervisning av leger i spesialisering. Vi blir selvfølgelig svært oppgitt av å se at forbildene våre innen faget gir opp og flytter, sier Olstad.

Hun mener at en del av grunnen til at disse overlegene flyttet var forholdene ved avdelingen.

– Det er selvsagt flere grunner til at folk drar, men to av de viktigste personene som har med utdannelse av legene å gjøre har sagt direkte at de har flyttet og sluttet på grunn av forholdene ved avdelingen.

Les også: – Sykehusledelsen bagatelliserer problemene

Fått kortere ventetid for pasientene

– Vi har hatt utfordringer og har det ennå. Men jeg tror det er få avdelinger på UNN som har så god oversikt over sin drift, på bakgrunn av alle oppmerksomhetene vi har fått. Vi har kort ventetid for pasientene, vi har Fylkesmannen som har regelmessig dialog med oss og som vi skal snakke med 8. desember. Vi rapporterer jevnt og trutt, og det gjør at jeg mener at vi har en veldig god oversikt over virksomheten vår og gir et godt tilbud til pasientene. Og vi skal få det enda bedre, sier avdelingsleder Jan Norum.

Han peker også på at de har færre uleste røntgenbilder enn på lenge.

Tillitsvalgt ved avdelingen, Elisabeth Olstad synes det er positivt for pasientene at svartidene deres går ned, da det har vært svært lange svartider i perioder.

– Men vi holder fortsatt ikke vår egen interne standard, som er at alle undersøkelser som er øyeblikkelig hjelp skal både sjekkes en gang og dobbeltsjekkes av en spesialist med erfaring før svaret sendes ut innen to dager. Og med alle øvrige undersøkelser skal svaret sendes ut innen sju dager, sier Olstad.

– Det kamuflerer problemet

Og fordi avdelingen ikke overholder dette har også fylkeslegen nylig konkludert med at avdelingen bryter forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven.

– Det er svært alvorlig. Når et gjelder besvarelser av undersøkelser, har svartidene blitt redusert i stor grad fordi avdelingen har leid inn veldig mange vikarer og på grunn av at mange undersøkelser som er tatt her på avdelingen er sendt til et privat røntgeninstitutt som beskriver undersøkelsene for oss, sier Olstad til NRK.

Hun mener det kan ha negative konsekvenser.

– Dette private røntgeninstituttet har selv uttalt at de ikke kan forventes å holde et universitetssykehus-nivå på sine besvarelser. Samtidig forventer klinikerne her på UNN at det er nettopp det nivået på de beskrivelsene de får. Dette innebærer at de ofte kommer med utskrift av svaret fra det private, til overlegene som jobber her og spør: Kan ikke du se på undersøkelsene en gang til? Det kamuflerer på en måte problemet og utsetter det.

Hun forklarer videre at hun synes det øker arbeidsbelastningen på deres egne overleger.

– Det er ikke bare en positiv løsning. I mine øyne ville det vært mye bedre om vi klarte å øke den faste bemanningen på avdelingen, både ved å rekruttere og jobbe hardere for å beholde de vi allerede har.

Les også: UNN-direktøren skal møte Arbeidstilsynet

– Ser ut som vi er på rett vei

Etter møtet med Legeforeningen i januar vil det komme fram om de mener at røntgenavdelingen har forbedret seg slik at de kan beholde utdanningsfunksjonen eller om det blir sendt anmodning til Helsedirektoratet om at de bør miste den.

– Med bakgrunn fra Legeforeningens siste svar ser det ut som at vi er på rett vei. Vi kan ikke risikere å miste denne funksjonen. Det har vi pekt på veldig tydelig til Legeforeningen, og det er gjort grep her slik at jeg ikke ser noen truende skyer i så måte nå, sier Jan Norum.

Han er klar på at konsekvensen vil bli alvorlige rekrutteringsproblemer, til en avdeling som allerede har utfordringer med bemanningen.

– Jeg tror at hvis vi får et dårlig rykte på oss fordi vi ikke tilbyr en god utdannelse, så vil ikke folk søke stilling her. Da kommer vi inn i en svært ond sirkel, sier Elisabeth Olstad om hva som vil skje hvis de mister utdanningsfunksjonen.

Selv om hun håper at de snart slipper å ha trusselen om å miste utdanningsfunksjonen over seg, tror hun at det også har hatt en positiv effekt.

– Det er kanskje det som må til for å få fokus på undervisningen. At vi gjør den innsatsen som skal til for å løfte undervisningen til et nivå som ikke bare er akseptabelt, men kvalitetsmessig god slik at vi kan utdanne gode røntgenleger også i Nord-Norge, avslutter Olstad.