Begge gruvesakene er for tiden til behandling hos Miljøverndepartementet.
Generalsekretær Elisabeth Gammelsæther i Norsk Bergindustri mener at Norge ikke kan ta for gitt at investorer er like tålmodige som selskapene som står bak disse prosjektene.
– Investorer er flyktige mennesker, og at de holder ut i Arctic og Nussir, det er beundringsverdig. Men blir det nei, da er det kroken på døren for Norge som bergverksland, og det blir for lang tid, sier hun.
Blir det ingenting av gruveprosjektene i Kvalsund og Kautokeino, tror Gammelsæther at investorene vil velge andre land å satse i.
– Det er for dårlig, og det er det mineralstrategien handler om. Den bør gi forutsigbarhet for nye prosjekter, og vise i praksis at Norge vil satse på bergindustri. Og da må man skjære gjennom i de prosjektene, sånn at Norge ikke blir kjent som et land der prosjektene står i stampe, men der man setter i gang nye prosjekter som kan være til beste for norske innbyggere, sier Gammelsæther.
– Et «nei» også forutsigbart
For Fabrice Caline i Naturvernforbundet betyr forutsigbarhet i denne sammenhengen ja til gruvedrift.
– Man bruker ordet «forutsigbarhet», men man mener egentlig at man ønsker rask åpning. For å sette det litt på spissen, kan det ikke være mer forutsigbart enn at man sier nei, slik det ble sagt i Kautokeino kommune, sier Caline.