– Hvis man ser for seg et klasserom fullt av elever, så ville dette kameraet kunne plukke ut for eksempel de med blå øyne i løpet av et øyeblikk, sier Øyvind Ødegård.
Ødegård er marinarkeolog og har testet kameraet på skipsvrak i Trondheimsfjorden.
Når man dykker etter skipsvrak går det naturlige lyset ned til omtrent 20 meter, deretter blir det mørkere og mørkere.
Det nye superkameraet er hyperspektralt. Det betyr at det ser enormt mange flere farger enn andre kamera, eller det man ser med det blotte øyet.
Identifiserer skipsvrak
– Menneskeøyet oppfanger svært lite lys, mens dette kameraet fanger opp omtrent alt, forteller Ødegård.
Teknologien gjør at det kan kjenne igjen fargen på for eksempel porselen eller murstein som fanges av kameralinsa på havbunnen.
– Slik kan det gjenkjenne og si fra når det kommer over et vrak, forteller Ødegård entusiastisk.
Håpet er at teknologien skal bli så bra at mennesker ikke trenger å dykke for å identifisere objekter på havbunnen, men at kameraet istedet kan finkjemme havbunnen med sitt øye, og gjenkjenne det den ser ut fra et databasert «bibliotek».
Undervannskameraet har allerede kartlagt deler av Barentshavet, der det blant annet kan brukes til å inspisere undersjøiske rørledninger.
- Les også: Fortsatt optimisme i Barentshavet
Hyrt av svensk oljeselskap
– Teknologien kan brukes til å følge med på hvilke arter som setter seg på rørene og hvilke som liker metall, forteller Asgeir Johan Sørensen.
Sørensen er professor i marin teknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sammen med tre andre vitenskapsmenn er han en av gründerne bak det hyperspektrale kameraet.
Teknikken er basert på optiske fingeravtrykk. Kameraet er følsomt for flere bølgelengder enn rød, grønn og blå.
De har allerede kartlagt deler av Barentshavet for det svenskeide oljeselskapet Lundin.
– Kameraet så på svamper og korallrev slik at Lundin kan gå tilbake til kartlegginga når de siden har kommet igang, for å se etter eventuell negativ påvirkning av en oljeboring, forteller Sørensen.
«Ser» rustne oljerør
Sørensen mener superkameraet kan effektivisere marin kartlegging av Barentshavet, og senere drive en effektiv miljøovervåking man ikke har hatt mulighet til tidligere.
– Vi har etter hvert hundrevis av kilometer med rørledninger langs havbunnen, og de begynner å bli gamle. Når kameraet festes på en undervannsbåt kan det danke ut dagens videoovervåking fordi det enkelt kan sjekke tilstanden på metallet og om det er rust eller ikke, sier Sørensen.
Sørensen mener oppfinnelsen av det nye superkameraet kan revolusjonere utforskingen av det han kaller havrommet, også Barentshavet.
Den nye teknologien skal være etterspurt av NASA og U.S. Navy. Her hjemme har også Statoil og Innovasjon Norge investert i utviklingen av teknologien.
– Dette kan bli et fantastisk instrument for å forså økosystemet i havet. Havrommet, i motsetning til verdensrommet, vet vi per i dag altfor lite om. Det er av stor interesse for olje- og gassindustrien å få vite mer, ikke minst for å forvalte havmiljøet på best mulig måte, avslutter Sørensen.