Slik velsigner presten spøkelseshus

– Det dreier seg om helt vanlige mennesker som opplever noe de ikke kan forklare, sier prest Karl Yngve Bergkåsa til NRK.

På bordet foran oss ligger den såkalte ”spøkelsesliturgien” som ble vedtatt på det nasjonale kirkemøtet i vår.

• LES OGSÅ: Liturgi for velsignelse av hus og hjem vedtatt

Blant kirkas folk har den fått både ris og ros. Noen hevdet at kirka på denne måten legitimerte spøkelser. Andre mente at den var trygghetsfremmende.

– For meg er dette en helt vanlig del av det kirka driver med og har drevet med i 2.000 år, sier Bergkåsa.

– Mennesker som har den samme tro møtes, og vil legge frem alt det som ligger oss på hjertet av gode ting og vanskelige ting. Også er vi sammen og ber om Guds velsignelse og at han skal være nær i våre liv, sier Bergkåsa.

Vil ikke bekrefte spøkelser

Bergkåsa har brukt liturgien flere ganger under sitt virke som prest. Men han vil ikke kalle det for åndeutdrivelse.

– Jeg driver ikke med diagnoser for denne type virksomhet. Det er mennesker som har et behov som de vil legge frem for Gud, og jeg hjelper dem med det. Det er det som skjer. Det er ikke noe hokuspokus, sier Bergkåsa.

– Hjelper det?

– Ja, jeg har inntrykk av at det hjelper. De folkene jeg har vært hos har gitt uttrykk for det.

• LES OGSÅ: Gjenferd på kjøpesenter i Tromsø

Liturgien har sitt utspring i Nord-Hålogaland bispedømme, og har vært brukt her i lang tid før kirkemøtet vedtok den.

Den norske kirke fører ingen statistikk på hvor ofte de velsigner hus. Men det er ikke uvanlig at prester er på slike oppdrag. Og spesielt ikke nordpå.

– Jeg har brukt den fem ganger i løpet av hele min prestekarriere på 24 år, og det kan jeg vel gjette på er snittet for de fleste, sier Stig Lægdene.

Han er rektor ved Kirkelig utdanningssenter i Tromsø og mener prester nordpå får flest henvendelser om husvelsigning.

– Folk her har vært mer åpen for å snakke om ting de opplever. At kirken har fastsatt en liturgi som kan brukes over hele landet er klokt. Det gjør at vi som prester ikke trenger å ta stilling til om fenomenene som oppleves er reelle. Liturgien er fastlagt og inneholder bønn og velsignelse. Det er ikke noe mystisk over det.

– Tror du på overnaturlige fenomener som folk forteller om?

– Jeg er en skeptiker av natur, men om folk opplever noe veldig sterkt, skal vi ta det på alvor, sier Lægdene.

Religionsforsker: – Skeptisk

Men religionsforsker Pål Ketil Botvar reagerer på at prestene ikke vil definere hva det er de hjelper folk med.

– Det er problematisk at man ikke begrunner det teologisk. Det bør man kanskje forlange at presteskapet skal gjøre, sier Botvar som jobber ved Stiftelsen Kirkeforskning.

– At kirken anerkjenner at det finnes åndsmakter som ikke spiller på lag med det gode, er jo ikke noe nytt. Man bør forvente at de kan si noe om åndsmakter også her.

Han mener det er kontroversielt at bønnen går fra å dreie seg om mennesker til å dreie seg om hus.

– Skal man også da kunne be for båter, spør Botvar.

• Her kan du lese hele liturgien til Kirken

– Ikke eksorsisme

Biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas sier at det ikke er kirkens oppgave å ta stilling til de angivelige spøkelsene.

– Vi vil ikke definere om det er ånder eller spøkelser. Det er det andre som gjør, sier Kjølaas.

– Men kirken anerkjenner jo åndsmakter?

– Ja, men vi må ikke blande dette sammen med eksorsisme og at noen er besatt av urene ånder. Her er det ikke snakk om det. Vi ber om at mennesker skal få oppleve fred.

– Dere ber jo her også for hus, kan man da også be for båter?

– Ja, og det har jo kirka også tradisjon for andre steder i verden.

Kjølaas sier han har etterlyst et register som viser hvor mange husvelsignelser som gjøres.

– Det har vært et stort savn etter å se hvordan kirka jobber i det skjulte, og det mener jeg vi må få på plass, avslutter han.