Slik overvåkes Nordnesfjellet

– Det eneste forskerne kan si, er at én dag kommer fjellpartiet til å rase ut. Vi driver jo overvåking av fjellet fordi vi ikke vet når raset vil gå. Vår jobb er å overvåke og varsle i god tid, sier Bernt Lyngstad, fungerende daglig leder for Nordnorsk fjellovervåkning (NNFO).

Fra kontoret i Manndalen i Kåfjord overvåker han og kollegene Jettan, et ustabilt fjellparti i Nordnesfjellet.

Det 350 meter brede og 400 meter lange fjellpartiet som inneholder 11 millioner kubikkmeter stein, og beveger seg med en fart på fem centimeter i året.

• LES OGSÅ: Slik er situasjonen i fjellet ovanfor campingplassen

På den andre siden av fjorden ligger Lyngseidet, kommunesenteret i Lyngen kommune, som kan bli utslettet av en 15 meter høy flodbølge den dagen Jettan faller ut i fjorden.

Flere målesystem

Til sammen følger NNFO med på fem uavhengige målesystemer som følger bevegelsene i fjellet helt nede på millimeternivå.

De første målesystemene ble satt opp i 2007, etter at bevegelsene i Jettan ble oppdaget i 2005.

I 2009 ble det installert 18GNSS-mottakere på fjellet. Disse støtter både det amerikanske GPS-systemet og russiske GLONASS-satellitter. 16 av mottakerne står på ustabil grunn, og to inne på stabil grunn på fjellet.

• LES OGSÅ: Over 100 fjellpartier kan rase i sjøen

– Dette er kanskje verdens største nettverk av sitt slag som blir brukt til å måle bevegelser i fjell. Hver mottaker kommuniserer med mellom 15 og 20 satellitter til enhver tid, sier Lyngstad.

Nøyaktigheten på målingene er ned på fem millimeter.

Måler med laser og satellitt

På Jettan er det også satt opp 3 lasere som hvert 5 minutt måler avstanden til en reflektorplate som står på ustabil grunn.

• LES OGSÅ: Kongen deltok på katastrofeøvelse
• LES OGSÅ: – Vi kaller det «dødsøyet» på spøk

Northern Research Institute (NORUT) bruker radarsatellitt (InSar) for å måle bevegelsene på bakken. Når de kombinerer flere radarbilder tatt rundt 800 kilometer over bakken, kan forskerne på NORUT se hvordan bakken beveger seg over tid.

– I praksis betyr det at en kan måle relative bevegelser av samme størrelsesorden som en fingernegl, fra satellitter som er 800 kilometer unna jorden, sier Lyngstad.

Flere ganger hvert år bruker også NORUT radar fra bakkenivå for å skanne det ustabile fjellpartiet.

I høst blir det siste av tre borehull for instrumenter som skal måle bevegelse, temperatur og vann nede i berggrunnen boret. I 2012 ble det boret et 200 meter dypt hull, mens i 2013 fullføres 2 borehull på ca. 100 meter hver.

En strekkstang og tiltmetere brukes til å undersøke om sprekkene i fjellet utvider seg.

• LES OGSÅ: Verdas lengste sensor overvakar dette fjellet
  

Permafrost stopper bevegelsen

Alle målingene viser at bevegelsene i fjellet har vært stabile de siste årene. Mest sannsynlig er det lokal permafrost som styrer bevegelsene på Nordnesfjellet. Det starter i mai måned hvert år og fortsetter ut til tidlig vinter hvor kald luft kjøler ned og stabiliserer sprekkesystemene i fjellpartiet.

– Klimaendringer er noe som kan endre permafrostforholdene. Det er is inne i fjellet som tiner og fryser, og gradvis jekker fjellpartiet utover. Men det er vanskelig å se fram i tid hvordan dette vil utvikle seg, sier Bernt Lyngstad.

Jettan er ett av tre ustabile fjellområder i Norge som i dag overvåkes på denne måten. På Vestlandet overvåker Åknes/Tafjord Beredskap fjellpartiene Åknes og «Mannen».

NNFO får hjelp av vakthavende geologer i søsterselskapet på Vestlandet til å følge med på bevegelsene også på Jettan.

NNFO eies av Lyngen, Kåfjord og Storfjord kommune sammen med Troms fylkeskommune.