Ørjan Digre er en av dem som sier han har våknet, og som har meldt seg på kurs. Forrige helg ble han igjen skremt da en mann i 30-årene på snøskuter omkom i et skred i Nordreisa i Nord-Troms.
– Gir det deg en oppvåkning?
– Jeg vil påstå at jeg er våknet opp allerede i fjor, med det som skjedde her i Alta, sier han.
– Folk har dødd
Johannes Brye graver snøprofil på skredkurset i Kvyby utenfor Alta.
Foto: Tor Ole LarsenØrjan våknet opp da en han kjente mistet livet, bare 21 år gammel. Da han og skuteren ble tatt av skred. Det har fått Ørjan, og ni andre i skutermiljøet til å sette seg ned på kursbenken for å lære.
– Folk har dødd. I tillegg blir skuterne bedre og man kommer seg høyere, sier Ørjan.
Felles for dem som deltar på skredkurset for snøskuterkjørere denne dagen, er at de aller best trives i silkemyk og urørt nysnø, på snøskuter - og gjerne der det er bratt.
Leder for kurset er Johannes Brye. Han er lærer på Øytun folkehøgskole i Alta.
– Du har et vindu på 15 minutter statistisk sett. Med et kurs klarer man kanskje å tenke hakket mer rasjonelt og gjøre riktige vurderinger hvis det uheldige inntreffer, sier Brye.
Skuterkjørerne henger etter
På skredkurset lærer de hvilke rasjonelle valg som kan skille mellom liv og død dersom du tas av skred.
– Skikjørerne har drevet med skredkursing en god stund. Nå som skuterne har bedre klatreevne så oppsøker man lettere skredfarlig terreng, sier han.
Kursholder Johannes Brye kjører mye skuter selv, og har mye erfaring med snøskuterkjøring i USA og Canada. Han er glad for den økte interessen. Men mener miljøene her hjemme ligger langt etter i det å sjekke skredvarsler før man oppsøker bratt terreng på snøskuter.
Flere kjører skuter
Antallet snøskutere i Norge har vokst betydelig de siste årene. Samtidig diskuterer politikerne om det skal åpnes for flere skuterløyper er det vesentlig å få så mange som mulig inn på kurs for å redde liv.
– Man vil jo ikke at flere kompiser skal bli borte i snøskred, sier kursdeltaker Kim Rune Bånes.
