På afrikansk nattklubb med lusekofte og nisselue

– Å komme tett inn på folk ga oss mange flotte opplevelser, sier danseren og koreografen Sigurd Johan Heide fra Grytøy.

Under jubileumsutstillingen i Oslo i 1914 ble det bygget en landsby der 80 kongolesere skulle bo og leve så virkelighetsnært som mulig. Arrangørene ville først bruke samer i utstillingen, men ble klokelig frarådet å stille ut stemmeberettigede nordmenn i en slik sammenheng.

Nå ønsker de unge kunstnerne Lars Cuzner og Mohamed Ali Fadlabi å gjenskape landsbyen til 200-årsjubileet for Norges grunnlov i 2014.

• Les også: - Vil bli likt av dem med rasistiske holdninger
• Les også: Ebony and irony

Lusekofte og nisselue

Sigurd Johan Heide vil snu perspektivet. Han dro derfor til Uganda for å se hvordan de ville reagere da han iscenesatte "Norgeslandsbyen" i Kampala.

Scenograf og scenekunstner Susanne Irene Fjørtoft bygget en fargerik portal som kulisse for den dansende Heide. Han var kledd i lusekofte og nisselue og framførte norsk tradisjonsdans.

– Formålet er å få folk til å tenke, sier Heide. Har vi egentlig kommet lengere enn vi var i 1914, og trenger vi å se på andre for å definere oss sjøl?

Fotballbane og nattklubb

Ved å besøke en fotballbane, en beryktet nattklubb, et myldrende fruktmarked og universitetscampusen fikk ensemblet presentert seg for et bredt lag av Kampalas innbyggere.

– Vi ble møtt med store øyne, latter og nysgjerringhet. Og ikke minst, mange interessante samtaler, forteller Heide.

Prosjektet skal nå videreføres under Barents dansefestival . Der vil Heide og resten av ensemblet vise videoer fra Kampala. Og hvis alt går som planlagt blir det ei barnebok med handling fra Sigurds eventyrlige reise til Afrika.