Hopp til innhold

Ser alvorlig på rapporter om atomavfall

Miljøvernministeren ser alvorlig på de nye rapportene om store mengder russisk atomavfall i havet ikke langt fra Norge.

Bård Vegar Solhjell

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ser de nye opplysningene om atomavfall i sjøen må tas på alvor.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

En ny oversikt fra russiske myndigheter viser at det ble dumpet vesentlig mer avfall i Kara- og Barentshavet under Sovjettiden enn først antatt. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell betegner omfanget som enormt.

– Nå som denne informasjonen er kommet frem, er jeg ikke lenger sikker på at vi har det fullstendige bildet av dette. Folk skal ikke uroe seg for liv og helse i dag, men vi må ta på alvor den risikoen dette utgjør i fremtida, sier Solhjell.

( Saken fortsetter under videoen).

Nye opplysninger viser at russerne har dumpet langt mer atomavfall i BArentshavet og Karahavet enn det som tidligere har vært kjent.

Video: Atomavfall fra russland i Barentshavet og Karahavet er større i omfang enn man tidligere har trodd.

70 mil fra grensa

Fra 50-tallet frem til1992 valgte Sovjetunionen å kvitte seg med store mengder radioaktivt avfall ved å dumpe det i havet rundt øya Novaja Semlja – ca. 700 kilometer fra norskegrensa.

Blant annet dreier det seg om en hel rekke containere med kjernebrensel. Tidligere har det blitt anslått at det var snakk om 11.000 containere. Den nyeste oversikten fra russiske myndigheter er på 17.000.

Mer høyaktivt avfall

Atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona sier de nye opplysningene kan tyde på at situasjonene er mer kritisk enn antatt.

– Det som har vært opplyst tidligere har vært at containerne har inneholdt lav og mellomaktivt radioaktivt avfall. Det et man nå kommer med nye opplysninger om flere containere, uten å detaljbeskrive innholdet kan tyde på at det er fare for at avfallet er mer høyaktivt, eller at det er høyaktivt kjemisk avfall.

K-27 er den største faren

I tillegg til disse containerne er det senket 19 skip med radioaktivt avfall, tre atomdrevne ubåter og fem reaktorer fra isbrytere og ubåter i Karahavet.

Den største faren utgjør atomubåten K-27 som ble senket i 1981, sier seksjonssjef i Statens strålevern, Ingar Amundsen.

– Russisk side har sett spesielt på denne ubåten, og den høyanrikede kjernebrenselet som er brukt der. De sier at de ikke kan utelukke en ukontrollert reaksjon i dette brenselet dersom man lar det ligge.

Felles forskningstokt

Norge og Russland undersøkte området hvor storparten av avfallet ligger på 90-tallet – og fant da at forurensningen var lav. På en pressekonferanse i Kirkenes i dag kunngjorde de to landene at de i løpet av få dager vil legge ut på en ny felles tokt i området.

– Da skal man ta prøver av vannet og grunnen for å se om det har vært utvikling i forurensningssituasjonen. I tillegg skal man undersøke tilstanden til de dumpede objektene.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark