Britiske entusiaster bruker høstferien på Nesseby for å ringmerke fugler.
Men denne høsten har 16 britiske ornitologer spent opp fangstnett i naturreservatet på Nesseby.
Stewart Brown har fanget en gråtrost i nettet – og han er ikke i tvil om hva den har spist.
– Vi kan se at den har spist lokale bær ut fra avføringen, sier han.
- Les også: Sjeldent møte med trollfuglen fra havet
«Breewood ringers»
Breewood Ringers høres kanskje ut som et rockeband eller noe, men det er altså en gruppe ringmerkere fra England.
De utgjør andre pulje denne sensommeren, og i alt er det 16 briter som fanger og merker fugl i løpet av de tre ukene med det mest intense høsttrekket på Nesseby.
Et par hundre meter med fangstnett er spent ut, både innimellom buskene og i fjæra.
Sangen du hører i bakgrunnen her er bare juks – den kommer fra høyttalere og skal lokke flere fugler i nettene.
Britene har merket fugler verden rundt – i Russland, Canada og Portugal. I Varanger venter nye opplevelser – og nye arter.
- Les også: Ringmerking av havsvale i Lofoten
Høydepunkt for britene
I Nesseby naturreservat blir store mudderflater tørrlagt ved fjære sjø. Hundrevis av vadefugler kommer hit for å beite – og noen blir fanget i nettene.
Foto: Knut-Sverre HornBlåstrupene drar nesten aldri innom England på trekket, og har vært et høydepunkt for Stewart, sammen med alle rovfuglene:
– Jeg synes blåstrupene er veldig vakre og det er spennende å se. Og så har dere mer rovfugler, som vi også har sett her, sier han.
Ved siden av blåstrupa er polarsisik, dvergsnipe og dvergspurv lokale arter som er spesielt eksotiske for tilreisende briter.
- Les også: Følger familielivet med falkeblikk
Ringmerker i nord
Det er selskapet BioTope og Destinasjon Varanger som har satt i gang ringmerkingen, forteller Tormod Amundsen.
– Det er ringmerkingsstasjoner i hele Europa, nå er det på tide å finne t hva som skjer i Varanger også, sier han.
Opplegget skal skape blest om fuglelivet og helst trekke enda flere fuglekikkere nordover til i Varanger, som er et stadig hetere reisemål for naturinteresserte.
Vitenskapelig formål
Men selve ringmerkinga har fortsatt et vitenskapelig siktemål, understreker Anders Mæland, en norsk ringmerker som har sluttet seg til britene:
– Jo mer vi vet om fuglenes adferd og levemåte, jo mer kan vi gjøre tiltak når arter er i tilbakegang, sier han.
Drømmen er at de merkede fuglene blir fanget igjen andre steder i verden. Men Stewart fanger dem gjerne på samme sted et annet år.
– Å fange fugler lokalt er også interessant, fordi man kan da se at de vender tilbake igjen, eller hvor gamle de blir, sier han.
En fugl i hånden bedre enn ti fugler i kikkerten
Noen blir fanget om igjen etter bare noen dager, mens de fortsatt er i Nesseby, og da kan man se hvordan de spiser seg gode og feite for å ha reserver til trekket sørover.
Selv en av de tyngste myrsnipene fortsatte å legge på seg – helt til den ble dobbelt så tung som noen av sine jevnaldrende.
Og en fugl i hånden er bedre enn ti fugler i kikkerten, bekrefter Jane Potter. Nærkontakten under ringmerkingen gir en helt spesiell naturopplevelse
– Det er veldig spesielt. Det er ikke noe som å holde en fugl i hånden og være så tett på naturen. Det er privilegert å ha en vill fugl i hånden, jeg tror ikke mange har en slik mulighet, sier hun.
