Denne reinen måtte avlives etter angrep av løshunder

– Jeg så tre hunder i reinflokken. De hadde gått løs på to rein. Jeg prøvde å ta livet av hundene, men de nådde å stikke av før jeg kom fram, sier reineier Mikkel Mathis Eira fra Kautokeino.

Løshunder i Kautokeino har vært et problem i mange år. Hundene opptrer i flokk, og både mennesker og andre dyr har hatt ubehagelige møter med løshunder i bygda. Angrep av hundene er heller ikke uvanlig.

I videoen som Eira filmet i flokken sin fredag viser han fram skadene som reinsdyrene pådro seg etter å ha blitt skambitt av hundene.

• Les også: Mikkel Mathis Eira gir aldri opp vidda

Angrepet for første gang

Flokken til Eira befinner seg for tiden åtte-ni kilometer fra Kautokeino, og er midt i den sårbare kalvingsperioden.

– Hundene har revet av skinnet og bitt reinen overalt. Jeg måtte bare ta livet av reinen. Ikke får jeg erstatning heller, fordi jeg ikke vet hvem sine hunder det er. Men jeg er 100 prosent sikker på at det er bygdehunder. Jeg har sett dem før, sier han.

• Les også: – Løshunder har blitt et stort problem
• Les også: Alltid redde for å gå ut

Skyter neste gang

Ifølge Eira er antall løshunder større enn noen gang i Kautokeino.

– Jeg har aldri opplevd at hunder angriper reinflokken før. Det er for mye løshunder i Kautokeino, og det er blitt mer og mer. Alle skal ha hunder, men ingen tar vare på dem, sier Eira, som har hørt at også andre reineiere har blitt utsatt for hundeangrep.

– Jeg synes ikke noe om det. Noe må gjøres.

Eira oppfordrer politiet til å ta tak i situasjonen. Neste gang han ser en hund i flokken sin nøler han ikke.

– Neste gang skyter jeg hundene. Det er ingen spørsmål, sier reineier Mikkel Mathis Eira.

• Les også: Kautokeino får hundefengsel

– Folk er redde for å gå ut

Problemene med løshunder er ifølge hundeeier Siriann Gulsrud gått altfor langt.

– Folk er redde for å mosjonere og gå turer i bygda. Det er fordi folk har blitt angrepet. Det er båndtvang, men folk er sløve, sier hun.

Gulsrud og hennes hund ble selv angrepet denne uka da de gikk tur på torsdag.

– Jeg hadde den fast i bånd, og gikk forbi et hus hvor en annen hund sto fast i et bånd. Hunden begynte å bjeffe, og da hoppet det plutselig en annen hund opp på min hund og bet den i nakken. Den må ha sneket seg inn på oss, for jeg hadde ikke sett den. Den bet én gang, og så fikk jeg den bort. Men den fulgte fortsatt med på oss, og gikk bare et lite stykke vekk, sier hun.

Heldigvis gikk det bra med Gulsruds hund, men hun mener det fort kunne gått mye verre.

– De samme hundene

Gulsrud, som også er kommunelege i Kautokeino, mener at andre hundeeiere må ta ansvar.

– Jeg er mye ute og går, og det er de samme hundene.

– Jeg skjønner at hunder kan rømme, men da leter man etter dem. Og problemet med løshunder er kjent over mange år, at folk er redde. Da bør politiet ta affære. De må ta inn hundene og kjøre de hvor de skal. Folk lærer hvis de må betale, eller så må hundene avlives, sier hun.

• Les også: – Folk ringer og unger er redde

Ber hundeeiere skjerpe seg

For noen år tilbake gikk Kautokeino kommune og politiet sammen om å gjøre noe med løshundene i bygda. Blant annet ble hunder fanget og tatt med til et hundesenter i Alta. Meldte ikke eierne seg, ble hundene avlivet.

Dagens lensmann, Klemet Klemetsen, mener det ikke er enkelt for politiet å kvitte seg med problemet.

– For eksempel i dag er jeg alene på jobb. Hvis jeg skal springe etter hundene, hvem skal da ekspedere folk som er innom lensmannskontoret, utstede pass og slikt? Det er begrenset med ressurser og hele tiden en avveining, sier han.

Loven er ifølge Klemetsen ikke til å misforstå.

– Hundeloven er klar. Hundene skal holdes i bånd, men loven går ikke hjem hos alle.

Lensmannen ber hundeeierne i bygda om å skjerpe seg.

– De må ha hundene under kontroll. Samfunnet er ikke lagd slik at samfunnsapparatet skal ta seg av hundene. Men kommer det folk hit til oss med løshunder, skal vi ta dem imot og gjøre noe med dem. I det minste kunne eierne ha merket hundene med telefonnummer i halsbåndet, sier han.