– Da båten begynte å synke forsøkte jeg å kaste redningsflåten over dekk, men den åpnet seg ikke som den skulle. Med vann til over knærne måtte jeg lete etter pumpa for å få blåst opp gummibåten vi også hadde med oss, forteller Christopher Hamblin (74) til NRK.
Sammen med den gamle arbeidskollegaen og kameraten John McManus (75) var han på seiltur på vei rundt Spitsbergen, da ulykken inntraff natt til onsdag.
Hamblin hadde drømt om å seile rundt Svalbards største øy Spitsbergen, siden han sist var på seiltur på Svalbard på 80-tallet. Målet var å seile gjennom Hinlopenstretet og rundt øya.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Sank på 15 minutter
På veien fra Schmeerenburgfjorden på nordvestsiden av øya, til Moffen på 80 grader nord, gikk det galt.
Sikten var dårlig, og vinden endret stadig retning, mens sjøen ble grovere. Instrumentene viste ulike signaler, noe som gjorde det vanskelig for dem å styre.
– Jeg så steinen på sjøkartet, og korrigerte kursen. Fem minutter senere traff vi den likevel. Det kom høye lyder, og båten begynte fort å ta inn vann.
15 minutter etter at de to britene hadde utløst nødpeilesenderen gikk seilbåten «Arabel» ned. Da hadde de to kamerateen kommet seg tørrskodd over i gummibåten.
Her er seilbåten «Arabel» fotografert i Magdalenefjorden nord på Spitsbergen kort tid før den gikk ned.
Foto: PrivatVentet i gummibåt i to timer
De to i gummibåten var godt kledd, men begynte etter hvert å fryse. Siden numrene til satellittelefonen lå i den synkende båten, hadde de ingen mulighet til å kommunisere med redningsmennene.
Likevel var Hamblin aldri i tvil om at de ville bli reddet.
– Merkelig nok var ingen av oss redde. Vi lå i båten og snakket litt og tenkte mye. Mens jeg tenkte på at jeg hadde mistet båten jeg har eid i 30 år på grunn av egen inkompetanse, tenkte John mest på at han aldri skulle på seiltur igjen, humrer Hamblin.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Han har seilt siden barndommen og vært både på Grønland, Jan Mayen og Svalbard før. Han syns den gamle trebåten fra 60-tallet fikk en passende eventyrlig ende, der den gikk stående ned på nesten 80 grader nord.
Mens de lå på ryggen i gummibåten, var det lyden av helikopteret de først hørte da klokka begynte å nærme seg halv to natt til onsdag.
– Det passerte oss først, og vi skjønte at det var på vei mot stedet nødpeilesenderen ble utløst, før de kom tilbake og fant oss. Det første jeg så til dem, var da redningsmannen kom ned ved siden av gummibåten, sier Hamblin.
Redningsmann Inge Skjevik hjalp de skipbrudne opp av sjøen.
Foto: SysselmannenHan forteller at de ble svært glade for å få hjelp, og skryter uhemmet både av redningspersonellet og de ansatte på sykehuset i Longyearbyen.
– Men det ironiske var at jeg klarte å holde meg relativt tørr helt til vi skulle opp i helikopteret. Da ble jeg dratt langs sjøen og under vann når vi skulle løftes opp i helikopteret, forteller Hamblin, som er i god form etter den dramatiske opplevelsen.
– Ikke gitt at man blir reddet i tide
Selv om de to britene var sikre på at hjelpen ville komme, forteller fungerende sysselmannsoverbetjent Per Andreassen, at slike redningsaksjoner ikke trenger få et lykkelig utfall.
– Området seilbåten forliste i ligger veldig langt nord. Det er ikke gitt at man blir reddet i tide der. Marginene er små, spesielt i slike omgivelser. Det kunne gått riktig så galt, sier Andreassen til NRK.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Det var mørkt, snøbyger og dårlig sikt i leteområdet.
– Det viste seg etter hvert at gummibåten hadde driftet ganske langt fra posisjonen vi fikk oppgitt, og helikoptermannskapet måtte derfor lete seg fram til dem, sier Andreassen.
I morgen tidlig reiser de to skipbrudne britene hjem til England.
– Nå skal jeg hjem til familien min og forklare hvorfor jeg er en så dum gammel mann, sier Hamblin.
Kona hans ble varslet så snart han hadde utløst nødpeilesenderen.
– Da vi snakket på telefonen fortalte hun meg at hun ikke hadde hatt tid til å gråte ennå, fordi hun hadde sittet i telefonen med redningsetatene, sier han.
Han er likevel sikker på at familiene deres vil ta godt imot dem når de kommer hjem. Men å fåreslå at forsikringspengene skal gå til en ny seilbåt, tør han ikke.
