Hopp til innhold

Fotoboksene håvet inn over 50 millioner kroner

I første kvartal i år ble over 22.000 bilister tatt i automatiske trafikkontroller. Det ga drøye 50 millioner i statskassa.

Fotoboks

Fotoboksene tok over 22.000 fartssyndere i årets tre første måneder.

Foto: Scanpix/Gorm Kallestad/NRK/Yngve Tørrestad (fotomontasje)

Når politiet summerer opp første kvartal i år viser det seg at 22.582 bilister har blitt tatt for å ha kjørt for fort av såkalte automatiske trafikkontroller (ATK).

Til sammen har det gitt bøter på 50,65 millioner kroner (se statistikk nederst i saken).

– Jeg har ikke nok kjennskap til tidligere tall for å si noe om dette er mye eller lite, men slik vi opplever det fungerer ATK-ene godt til sitt formål, sier sjef for utrykningspolitiet, Runar Karlsen.

– ATK er et godt supplement til vårt arbeid og har åpenbart en forebyggende effekt – i alle fall i nærhet av fotboksen. ATK er særlig nyttige på strekninger der politiet har utfordringer med våre metoder, for eksempel i tunneler. Det generelle fartsnivået er redusert de seinere år og ATK-ene har antagelig vært en medvirkende årsak, fortsetter han.

Runar Karlsen.

UP-sjef Runar Karlsen ser nytteverdien av ATK-er.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Variert effektivitet

Automatiske trafikkontroller fungerer på flere måter. De vanlige fotoboksene er én måte, i tillegg kommer målinger av gjennomsnittsfart.

I februar i fjor fikk Tromsøysundtunnelen gjennomsnittsmåling. UP-sjef i Troms og Finnmark, Geir Marthinsen, har sett nytten av denne type måling.

UP-sjef Marthinsen

UP-sjef i Troms og Finnmark, Geir Marthinsen, mener politiets manuelle kontroller er hakket mer effektivt enn ATK.

Foto: NRK / NRK

– Vi har hatt egne fartskontroller i områder ved fotobokser, og ser ofte at folk setter opp farta når de har passert dem. Gjennomsnittsmålingen er kanskje den mest effektive formen for ATK. I Tromsøysundtunnelen registrerer vi at folk holder en helt annen fart enn tidligere, sier han.

Henlagt

Forutsigbarheten er et minus for med ATK-ene. Et annet er det faktum at mange saker henlegges.

– Det skyldes først og fremst at målingene ikke kan brukes som bevis av forskjellige grunner, sier Marthinsen.

Både han og Runar Karlsen mener at politiets egne kontroller har større effekt.

– Politiet metoder er mange og kontrollstedene varier hele tiden. Uforutsigbarheten og usikkerheten gir i seg selv en betydelig forebyggende virkning for potensielle fartslovbrytere, sier Karlsen.

– I tillegg får vi stoppet dem som kjører for fort og tatt en prat med dem. Det kan virke forebyggende, i tillegg til at vi kan sjekke førerkort, og avsløre om sjåføren er ruset eller andre ting, sier Marthinsen.

– Men det er viktig å understreke at ATK-ene er et viktig supplement til vårt arbeid, og de gjør det mulig for oss å konsentrere arbeidet vårt andre steder, sier han.

Oversikten

Antall krav fra ATK-ene i Norge fra 1. januar til og med utgangen av mars 2013.

ATK-tall januar til og med mars 2013

Politidistrikt

Antal krav

Beløp

Totalt

22.582

50.651.100

Oslo

1.138

2.467.500

Østfold

400

798.300

Follo

1.349

2.833.400

Romerike

1.694

3.846.600

Hedmark

1.974

4.464.600

Gudbrandsdal

1.174

2.636.500

Vestoppland

586

1.271.300

Norde Buskerud

731

2.289.300

Asker og Bærum

502

950.100

Søndre Buskerud

534

1.281.700

Vestfold

889

1.820.600

Telemark

1.397

3.188.100

Agder

2.111

5.917.100

Rogaland

1.749

3.554.200

Haugaland og Sunnhordaland

246

602.900

Hordaland

3.033

5.974.500

Sogn og Fjordane

135

295.200

Sunnmøre

302

626.400

Nordmøre og Romsdal

221

446.500

Sør-Trøndelag

888

2.204.500

Nord-Trøndelag

907

1.958.400

Salten

138

258.100

Midtre Hålogaland

31

56.900

Troms

417

844.600

Vestfinnmark

36

64.100

Ekspander/minimer faktaboks

Kilde: Politiet