Aldri har så mange ungdommer brukt piller for å komme seg gjennom hverdagen som nå, og det er spesielt hos jentene at man merker en økning.
Finnmark skiller seg ut innenfor bruken av depresjonspiller, med en større økning enn på landsbasis. Siden 2010 benytter 27 prosent flere unge jenter i Finnmark mellom 15-19 år seg nå av depresjonsmedisiner.
– På generell basis så vet vi at det er en markant økning i forhold til utfordringer knyttet til psykisk helse. Det er ikke bare et Altafenomen, det er et nasjonalt fenomen, sier Svein Hansen.
Han er leder for barn- og ungetjenesten i Alta, og ser at mange unge i kommunen sliter med helsen.
- Les også: Rekordmange unge går på lykkepiller
Flest jenter
– Alta ligger nok litt dårligere til enn landsgjennomsnittet, men det som bekymrer oss i helsetjenesten er at det er en så markant forskjell mellom gutter og jenter, sier Hansen.
Jenter melder tilbake nesten dobbelt og tredobbelt så mye problematikk knyttet til søvnproblemer, at de er ulykkelig, trist, nedstemt, eller føler håpløshet med tanke på fremtiden.
– Hvorfor det er flest jenter blir bare spekulasjoner, men det kan være koblinger mellom mange forskjellige ting. Noe kan gå på skjønnhetsidealer og vellykkethet, det kan knyttes til kjønn, sier Hansen.
Han sier at det viktigste er å få ungdommene i tale slik at man kan finne ut av som kan gjøres for å bedre situasjonen.
Større press på jenter
Psykiater Christel Eriksen er overlege i spesialhelsetjenesten for unge i Alta.
At jenter tar mer medisiner tror hun handler om større forventningspress enn hos gutter.
– Press i forhold til å ikke være brysom, se pen ut, fikse livet sitt, kle seg, være slank, trene, innfri på skole, og så videre. Jenter kan også gjøre det mye verre for hverandre med å skulle kontrollere hverandre og ikke fremsnakke hverandre, men baksnakke hverandre i økt grad, sier hun.
Piller er ikke problemet
Eriksen mener pilletrenden er uproblematisk, i forhold til hvor mange det er med psykiske lidelser. 2 prosent av alle unge mellom 15-19 år tar piller mot depresjon.
– Prosenten av depresjon derimot ligger mellom 10 og 15 i denne aldersgruppen, men jeg tror vi er blitt flinkere til å identifisere alvorlige depresjoner, flinkere til å identifisere tvang, og også angst, som er lidelser man behandler med denne typen medikasjoner, sier hun.
Hun tror også at økningen kommer av at flere har tillit til helsevesenet.
Helsedirektoratet opplyser om at medisiner alltid skal komme i tillegg til behandling.
Utfordring for nasjonen
Svein Hansen ser derimot med bekymring på pillebruk mot depresjon blant unge, både lokalt og nasjonalt.
– Det at man opplever i hele nasjonen Norge at man har en så stor økning i psykisk helseproblematikk, det ser jeg som en kjempeutfordring, sier han.
Han forteller at denne typen lidelser er et av de store problemene i Norge i dag. Mens andre livsstilssykdommer er på retur, øker stadig antallet personer som sliter med psykiske lidelser.
– Ferske tall fra helsedirektoratet viser at alle andre typer sykdommer går ned, altså livsstilssykdommer innenfor hjerte/kar, skjelett og muskelplager, røyking, narkotiske stoffer, og så videre. Masse flott ungdom tar avstand fra dette, men når det gjelder psykisk helse så er det den sterkest økende utfordringen for nasjonen som helhet, sier han.
Forebyggende arbeid
Hansen tror det må rettes mer oppmerksomhet mot psykisk helse, særlig blant de unge.
– Forebygging på linje med typer kampanjer som tidligere har været kjørt i helsevesenet, blant annet dette med røykestopp må til. Det er rett og slett å få satt dette som fokus, og da må man kanskje begynne i barnehager allerede, sier han.
- Les også: Pillebruken blant unge øker
- Les også: Dramatisk økning i bruk av antidepressiva blant unge jenter