I denne uka var det en stor oljekonferanse i Harstad. Over 200 var til stede. Og optimismen er stor i nord. Nye store funn er blitt gjort i Barentshavet.
Neste år blir det rekordmange brønner som skal bores i nord. Det er rekordstor interesse for nye leteblokker.
Internasjonale oljeselskaper som tidligere har gitt opp å søke i nord, er nå på vei tilbake.
Det skjer også spennende utbygginger som allerede har gitt ringvirkninger lokalt. Og mer kommer. Det snakkes om tusenvis av nye arbeidsplasser i de kommende åra.
Men denne drømmen kan bli knust. Det kan skje dersom oljeprisen synker. Og det vil den trolig gjøre!
I dag er prisen på rundt 110 dollar fatet. Alle oljeselskaper som er i produksjon tjener gode penger. Det samme gjør nasjonen Norge.
Få snakket om oljeprisen
I Harstad ble usikkerheten rundt oljeprisen nevnt av noen få av foredragsholderne.
Det var litt rart at så få sa noe om et kjernespørsmål som kan skape stor usikkerhet.
Optimismen i Harstad var stor også på 1980-tallet. Da etablerte flere selskaper seg i «Nord-Norges oljehovedstad».
Men så kom krakket. I 1986 raste oljeprisen ned til under 10 dollar fatet og dollarkursen falt.
Håpet om en snarlig utbygging av Snøhvitfeltet var ute. Mange selskaper forlot Harstad. Kontorlokaler ble stående tomme. Leteaktiviteten ble trappet kraftig ned. På oljebasene i nord var det liten aktivitet.
«Berg- og dalbane»
Ingen kan med sikkerhet fastslå oljeprisen om 5–10 år. Alle analytikere tar feil.
Men historisk sett viser oljeprisen å svinge mye. I dag er prisen veldig høy – til glede for næringsliv som satser på oppdrag i denne sektoren – til fortvilelse for fiskeflåten, Hurtigruten, bilister, næringsliv og aktører som er avhengig av olje.
Og de prosjektene som trolig vil bli bygd ut i nord de kommende år, er avhengig av en svært høy oljepris for å kunne gi fortjeneste.
Det nye feltet Aasta Hansteen vest for Bodø som skal driftes av Statoil i Harstad, er et uhyre komplisert prosjekt på veldig dypt vann. Det krever kanskje en oljepris på 70–80 dollar fatet for å gi overskudd.
Vil fordufte
I Barentshavet vil en utbygging av oljefeltene Skrugard-Havis være avhengig av en veldig høy oljepris.
Dette bør både næringslivsfolk og politikere ta inn over seg.
Dersom oljeprisen går ned til 50–60 dollar fatet, vil de få store konsekvenser også i Nord-Norge. Jobbene blir få – fortjenesten fordufter.
Men dette drøftes lite i strategiplaner og i arbeidet med å gi ungdom i nord skole- og studieplasser som rettes inn mot petroleumsindustrien.
Endring i gasspriser
I Troms og Finnmark er det hittil bare gasseksport fra Snøhvit.
Og i gassmarkedet skjer det store endringer som allerede har fått betydning for Melkøya-anlegget.
Da produksjonen startet i Hammerfest var eksport til USA med LNG (nedfryst gass til 163 grader) en bærebjelke i prosjektet.
Statoil hadde fått innpass i et marked som hadde store behov for importert gass – trodde man.
Jeg var selv til stede da første spadestikk ble tatt for en utvidelse av mottaksanlegget på Cove Point i USA, ikke langt fra Washington.
Statoil så for seg en lys framtid for norsk gass.
Høye priser i Japan
Nå er dette fullstendig blitt snudd. USA har ikke lenger behov for import.
Det er funnet store mengder skifergass. Statoil klarerer ikke å konkurrere med prisen i USA, og har sluttet å kjøre tankbåter fra Melkøya over Atlanteren.
Nå går gassen i all hovedsak med skip mottaksanlegg i Europa – der prisene er lave.
Markedet i Nord-Europa fylles av gass i rør på langtidskontrakter fra Norge og Russland.
I Japan kjøpes LNG til skyhøye priser. Det vakte oppsikt at et tankskip med LNG gikk fra Melkøya via Nordøstpassasjen og til Japan for tre uker siden.
Det var ikke Statoil som solgte denne gasslasten. Det var partneren i Snøhvit, RWE Dea, som sendte av gårde en last som ga det dobbelte av europeiske priser.
Uforutsigbart
Dette illustrerer endringer og det uforutsigbare i olje- og gassindustrien som direkte angår også vår landsdel.
Det er lett å tro at prisene vil holde seg høye. Men markedet for energi er i endring. Finansuroen internasjonalt påvirker oss stadig mer.
Dette kan gi seg utslag i lavere priser. Men det snakker vi lite om.
Mange luller seg i søvn med drømmen om fortsatt høy oljepris. De kan få en brå oppvåkning.
