Økt spionasje i Arktis

Hopp til innhold

Økt tilgang til ressurser i Arktis, og kampen om å være ledende på teknologi er noe av bakgrunnen for at etterretningstjenester fra utlandet nå bruker både lovlige og ulovlige metoder i Norge for å skaffe seg mest mulig informasjon.

– Det betyr at etterretningsorganisasjonene har gitt Arktis et større fokus. Mer konkret betyr det at andre land gjennom sine etterretningstjenester er ute etter informasjon knyttet til Arktis. Det kan være rettet mot aktører som har kunnskap om Arktis, som har teknologi som kan benyttes, eller politisk innflytelse, sier Erik Haugland i PST.

Haugland er seksjonssjef for kontraetterretning i PST.

Les mer om metodene som brukes lenger nede i artikkelen.

Arktis mer interessant

Haugland sier at de har eksempler på etterretningsaktivitet som retter seg mot Arktis.

– Vi oppdaget at en identifisert etterretningsoffiser kartla en kommunikasjonskabel med tilknytning til Arktis.

– Hva skjedde i den saken?

– Vi ønsker ikke å si noe mer om hva vi gjør i spesifikke saker, men når vi vet om slike ting, så må vi treffe våre tiltak i forhold til dette, svarer han.

– Kan dere si noe mer konkret om hva denne personen hadde gjort?

– Nei, vi ønsker ikke å si noe mer om det, sier han.

Les også: Økt spionasje mot Norge
Les også: Mistenkt for spionasje

Kampen om ressursene i nord

Haugland forteller at PST har merket en økt interesse for Arktis fra utenlandsk etterretning.

Dette har også tidligere blitt bekreftet av PST, men også sikkerhetstjenesten i Danmark har bekreftet dette.

– Blant annet så har klimaendringene og ny teknologi medført muligheter for økt utvinning av naturressurser. Som et av landene i Arktis, så er det interessant å hente ut norske planer og strategier i forkant. Dels for at andre land skal kunne posisjonere seg og dels for å påvirke, sier han.

Les også: Her stjeler innbruddstyven Sjtokman-data

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Teknologi knyttet til Arktis

Direktør ved institutt for forsvarsstudier, Rolf Tamnes, bekrefter at det vil være økt interesse for Arktis fra andre stater.

Han sier det er spesielt teknologi knyttet til Arktis som er av interesse for andre land.

– Det har helt klart kommet til noen nye dimensjoner den nyeste tid. Arktis var interessant også under den kalde krigen, men interessen var den gang knyttet til militærstrategiske forhold. Men det som er nytt nå, og det er lesningen internasjonalt også, er at issmeltingen gjør at det blir økt ferdsel i regionen, og at det er muligheter for å ta ut mer mineraler. Og det er mye mineraler i disse områdene.

Tamnes sier at det betyr at det blir økt interesse for nordområdene fra media, næringslivet og etterretningsorganisasjonene.

– Etterretning handler ikke bare om å følge det militærstrategiske bildet, men også ivareta de økonomiske hensyn til en stat eller institusjon. Da blir det slik at per definisjon så vil de det bli økt aktivitet fra etterretningstjenestene i Arktis, sier han.

Ifølge Tamnes kan informasjonstypen, som etterretningstjenester fra utlandet er interessert i, deles i tre ulike kategorier.

– Det er det militærstrategiske, hvor Russland er det den store militærmakten i nordområdene – og hvor det er interessant for andre stater å følge med på krigsplaner og lignende. Det er det tradisjonelle sporet, sier han.

Les også: – Spionerte mot Tromsø-radar
Les også: Hevder satellittstasjonen på Svalbard blir brukt til krigføring

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Asiatiske stater ser mot nordområdene

Den andre kategorien handler om energi og ressurser.

– Det er snakk om potensielt store ressurser som nasjoner hele tiden vil se hen til. Derfor er det interessant for etterretningstjenester.

Les også: Amerikansk professor mener Norge kan bli stormakt i 2050

Den siste kategorien dreier seg om transportåren inn og ut av Arktis.

– Det handler om transport inn i Arktis for å hente materialer, men også gjennomseiling til Asia. Det er et spennende perspektiv. Det innebærer at asiatiske stater vil se mot Arktis. Det skal man ikke overvurdere, men det ligger en forventning om at issmeltingen vil endre Arktis i et langsiktig perspektiv. Da vil det være viktig med informasjon for å posisjonere seg, sier han.

– Det ligger i kortene at viktige deler av norsk næringsliv er høyteknologi og dermed vil være av stor interesse for andre nasjoner og tjenester, sier han.

Les også: USA drev ulovlig spionasje i Sverige
Les også: Ti er mistenkt for spionasje for Russland

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvordan spionasje foregår på norsk jord

Seksjonssjefen for kontraetterretning i PST forteller at de kontinuerlig følger med på etterretningsoffiserer som representerer andre lands myndigheter.

– Hvordan utføres det?

– Altså etterretning handler om å skaffe informasjon. Mer presis så handler det om å hente inn svar på ulike spørsmål. Det kan gjøres på flere måter.

Han sier at en metode er å bruke åpne og tilgjengelige kilder.

– Det kalles for «OSINT», eller «Open Source Intelligence». Det er rett og slett kartlegging gjennom internett, aviser og publikasjoner.

Men denne type informasjon er ofte av generell karakter, derfor er det flere som benytter seg av andre kanaler.

– Da kan de etablere kontakt gjennom menneskelige kilder, som på fagspråket kalles for «HUMINT» – «Human Intelligence». Målet er her å få en relasjon til en person som har tilgang til spesifikk og unik informasjon.

– Hvordan går etterretningstjenester fram i et slikt tilfelle?

– La oss si at en etterretningsorganisasjon har behov for informasjon om teknologi som kan knyttes til Arktiske områder. Så er det naturlig at man går gjennom åpne kilder, og ser hvem som leverer slik teknologi.

Ifølge Haugland vil den utenlandske etterretningen finne fram til flere selskaper som er aktuelle. Gjennom vanlige nettsteder kan de hente informasjon om ansatte, få ut informasjon om e-postadresser og telefonnummer.

Tidligere har PST varslet forsøk på spionasje under oljemessa i Stavanger.

– Man kan selvfølgelig bruke vanlige søk for å lære mer om disse personene. Så kan man oppsøke denne institusjonen, eller firmaet som sitter på denne teknologien og presentere seg som en mulig forretningspartner og inngå et samarbeid med selskapet.

Les også: PST: – Ti land driver ulovlig flyktningspionasje i Norge

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Helt lovlig

Haugland forteller at dette som regel er helt lovlig.

– Men så kan det for eksempel være at noe av teknologien er underlagt eksportrestriksjoner, og at det derfor ikke er lov å selge den til det landet som denne personen representerer. Og da handler det om å få til en relasjon til en av de ansatte, opprette et tillitsforhold og få den ansatte til å gi fra seg denne teknologien.

– Har PST noen gang tatt noen for dette?

– Det ønsker vi ikke å kommentere. Vårt hovedmål er å forhindre at andre lands etterretningsorganisasjoner lykkes med sine oppdrag i Norge.

Les også: Bruker Facebook til spionasje

– Etterretningsaktiviteten i Norge er høy

Han forteller at de oppsøker etater og bedrifter, og gir dem råd i forbindelse med etterretningstrusler.

– Hvis det allerede har oppstått kontakt med en etterretningsorganisasjon, så vil vi gå i dialog med bedriften å gi råd om hvordan dette skal håndteres. Et råd vil være å avstå fra videre kontakt. Hvis det har pågått over lengre tid, så vil det oppstå straffesak.

– Men er dette noe som skjer hele tiden?

– Det er mer enn nok å gjøre for å si det slik. I vår trusselvurdering har vi sagt at etterretningsaktiviteten i Norge er høy. Dette er store aktører med sterke nasjonale interesser som vil benytte seg av metodene de har tilgjengelig og skaffe informasjon som er tilgjengelig. Disse organisasjonene har intensjon, de har kapasitet og de har metoder. Det er ingen grunn til å tro at de ikke vil benytte seg av disse, sier han.