Det er 10. september 1984. Et mobilt diskotek er ankommet Honningsvåg, og Steinar Øvervold er på vei til byen med 18 ungdommer fra Gjesvær og Skarsvåg.
Det er ikke hver dag det er diskotek i kommunen, og ungdommene er både feststemte og pynta.
– Vi var selvfølgelig spente og syntes det var svært at vi skulle dra på diskotek. Det forteller Monica Mathisen. Hun setter seg på klappsetet aller fremst i bussen for å nyte utsikten den bratte og svingete veien ned til Honningsvåg.
Merket feil
Steinar Øvervold er 22 år og relativt fersk som bussjåfør. Bussen han kjører har nylig vært på verksted, men allerede på toppen av den bratte nedstigninga ned mot Honningsvåg merker han at noe er feil.
– Farta økte ganske raskt og jeg skjønte jeg måtte finne en måte å stoppe bussen på før vi kom ned til hårnålssvingene. De hadde vi aldri klart, forteller Øvergård i dag.
I mellomtiden har den feststemte Monica gått lenger bak i bussen og satt seg sammen med de andre. Det skal hun ikke angre på.
Sjåføren legger bussen mot kantsteinen for å bremse farta og ser den første muligheten til en trygg stopp gå fløyten.
– Det var et myrområde som ville vært godt egna, men der møtte jeg en lastebil. Dermed fortsatte ferden. Til slutt velger jeg å legge bussen over veien og inn i bergveggen, forteller han.
Se video:
Vi møter sjåførhelten ved den samme bergnabben 30 år senere.
– Jeg gjør meg ingenting å være her i dag, sier han og forteller om bekken som rant ned i nakken der han satt fastklemt i vraket.
Panikk
Bak i bussen bryter det ut panikk. Alle vil ut.
– Jeg husker veldig godt det grusomme braket da bussen traff bergveggen. Og alle hylene fra passasjerene, forteller Monica Mathisen.
Hun glemmer heller ikke synet av en gutt som lå livløs på gulvet.
– Vi trodde jo han var død.
Men det var han ikke. Ingen andre heller.
Samtlige 18 ungdommer kommer fra den dramatiske ulykka med mindre skader.
Amputerer på stedet
Verre er det med den 22 år gamle sjåføren.
– Hjelpemannskapene måtte amputere den ene foten for i det hele tatt å få meg løs, forteller han.
Men dramatikken endte til slutt bra for alle 19 om bord. Steinar Øvervold forelsker seg til og med på sykehuset og kommer hjem med sin blivende kone. Han fortsetter sjåførkarrieren og har kjørt både buss og renovasjonsbil i ettertid.
– Årsaken den gang var vedlikeholdssvikt. Men det er så godt som helt trygt å kjøre buss. Sikkerheten hos dagens selskaper og verksteder er til å stole på, sier han.
For hun som tilfeldigvis fant ut at hun likevel ikke skulle sitte foran har bussreiser heller ikke blitt noe problem i ettertid.
Men jeg setter meg omtrent aldri fremst i bussen, sier hun