Forfatter og historiker Arvid Petterson.
Foto: Kurt SanvikI år er det 70 år siden 50.000 mennesker fra Nord-Troms og Finnmark ble tvangsevakuert fra sine hjem, mens om lag 25.000 ble igjen og overvintret under krevende forhold.
Denne historien har vært underkommunisert i norsk historie, noe forfatter Arvid Petterson i mange år har jobbet mot.
Han har skrevet en rekke historiske bøker med Finnmark som arena.
- Les også:
Tvangsevakueringen ble ikke nevnt
Blant annet er boken "Fortiet fortid, tragedien Norge aldri forsto» et viktig bidrag i norsk historiefortelling.
– Jeg oppdaget i 1998 at det kom ut et stort verk om Norges historie i 12 bind. I brødteksten der var det nesten ingen opplysninger om evakueringen i Nord-Troms og Finnmark. Jeg ble ganske irritert. Det er godt å bli irritert, for det utløste seks års arbeid med denne boka, sier han.
I Aschehougs Norgeshistorie på 12 bind fra 1998, er Finnmark nevnt 16 ganger i bindet som omhandler krigsårene. Fire av dem i forbindelse med tvangsevakueringa. I boka er tvangsevakueringa viet ett avsnitt.
Under krigen var det store styrker i Nord-Norge. I historieskrivinga er den tyske offensiven lenger sør i Europa godt kjent. Men samtidig foregikk det en offensiv i nord også.
– Lapplandsarmeen som angrep Sovjetunionen fra Finland og Pasvikdalen i Norge var på til sammen 250.000 mann. De skulle ta Murmansk i et lynangrep, som var viktig. Samtidig satte de inn en stor offensiv lenger sør i Europa, sier han.
- Les også:
Hammerfest - en av de største byene i Finnmark - brenner i 1944. Tyske soldater har satt fyr på byen i forbindelse med tilbaketrekkingen.
Foto: NTB scanpixBrente by og bygd
Men angrepet mislyktes, og tyskerne trakk seg tilbake. I 1944 ble altså 50.000 mennesker i nord tvangsevakuert.
– Bakgrunnen var å lage et tomt rom, slik at sovjetiske styrker ikke skulle får det lett å rykke fram, eller at det var folk som hjalp de russiske styrkene, sier Petterson.
Nesten hver by og bygd ble brent ned. Dyr ble skutt. Befolkningen ble fraktet med lastebil og båt sørover under dårlige forhold.
– Det var grusomt. Det var skipene «Carl Arp» og «Adolf Binder» som fraktet de fleste. Dette var folk fra hele Øst-Finnmark, fra Vardø til Kirkenes. På den ene båten var det plass til 1400 mennesker og 1850 på Karl Arp. Den siste var nok den verste transporteringen, sier han.
Han sier at de fleste som han har intervjuet ble tatt godt imot da de kom fram.
– Noen få ble tatt dårlig imot. Det skyldes nok mangel på kunnskaper, sier han.
- Les også:
(På tidslinja under kan du navigere deg gjennom hendelsene som førte til tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark høsten 1944.)
Trodde de skulle bli reddet
Det var 25.000 som ble igjen i Nord-Troms og Finnmark. Mange hadde kun forberedt seg på å gjemme seg i skog og i fjell i noen få uker, for de regnet med at de ble reddet.
Men dette skulle vise seg å være krevende, for høst ble til vinter i Finnmark.
– Ja, det var krevende øst for Tana-elva, men mest krevende vestover. Mange lyttet til London på radio og oppfattet det som ble sagt der som en oppfordring til å bli igjen. De trodde de skulle være i cirka 14 dager, og at hjelpen skulle komme fort, sier han.
- Les også:
Manglende kunnskap
Denne jordhytta i Gamvik huset skolelæreren og åtte barn etter at tyske soldater brente ned samtlige hus i bygda i 1944. Dette bildet er tatt like etter frigjøringen.
Foto: NTB scanpixKong Olav betegnet selv dette som den verste katastrofen i Norge siden svartedauden.
– Men hvorfor ble det så lite snakket om?
– Det har vært lite forskning på mange av sidene og historiene under tvangsevakueringen, sier Petterson.
– Mange drev jo også med illegal virksomhet i nord til fordel for de allierte styrkene. Men hvorfor blir ikke de nevnt i samme åndedrag som Max Manus og Gutta på skauen?
– Først og fremst så er det mangel på kunnskaper. Jeg utga en bok om Altafjordens hulefolk i 1981. Der intervjuet jeg en som hadde søkt krigspensjon. Det var nok dokumentasjon til å få slik pensjon, men siden har jeg skjønt at de som ble satt som fagkyndige av vurderinger for påkjenningene i nord, ikke hadde kunnskaper nok, sier Petterson.
– Mange som opplevde krigen er nå borte, men noen lever fortsatt. Hva kan vi gjøre for ikke å glemme det besteforeldre og foreldre gikk gjennom?
– Vi må intervjue dem. I hele etterkrigstiden sa man at man ikke skulle rippe opp i ting og ikke snakke om det som skjedde. Men det er nødvendig. Hver bygd og kommune burde intervjue dem som ennå er gjenlevende. Det er stor interesse for dette, sier han.
31. oktober sender NRK Troms og Finnmark et helaftens direktesendt program på NRK2 om evakueringen av regionen under andre verdenskrig.
